Brit Dyrnes (født 16. april1955) er en norsk kunsthåndverker og kunstner. Hun var en av de første norske kunsthåndverkerne som begynte å arbeide konseptuelt.[2] Hun utforsker leire, keramikk og tegl som skulpturelle materialer, og det offentlige rom som arena for sin kunst.
Dyrnes vakte oppsikt under Midt-Nordiske Kunstdager i Trondheim i 1987 med sin mosaikklignende flateskulptur «Bakkekontakt», der materialet var keramisk bearbeidet tegl.[4]
Hun har utført mer enn 35 offentlige utsmykninger og stedsspesifikke kunstverk i ulike materialer.[5] Ofte er den endelige form, uttrykk og plassering blitt til i samarbeid mellom henne, landskapsarkitekt, arkitekt og håndverker.[4]
I tillegg til sitt kunstnervirke har hun hatt flere verv og vært en gründer i mange sammenhenger:
Hun har sittet i styret for flere virksomheter, som Trøndelag Senter for Samtidskunst, Ålesund kunstfagskole og Atelier Ilsvika i Trondheim. Atelier Ilsvika, som Dyrnes var med på å etablere i 1997, er et kreativt arbeidsfellesskap for mer enn 50 aktører innen ulike deler av kunst- og kulturlivet. Hun var videre initiativtaker til kunstbiennalen Trondheim Open og satt i arbeidsgruppen der fra 2009 til 2017. Hun var også med på å starte North Cultitude 6263, og er fortsatt (per 2019) med i dette arbeidet. North Cultitude 6263 har som mål å øke kultursamarbeidet på 62. og 63. breddegrad gjennom ulike kunst- og kulturprosjekter.
Dyrnes har også i mange år vært fagpolitisk aktiv, og i 2019 ble hun tildelt Norske Kunsthåndverkeresærespris, blant annet på grunn av dette engasjementet og for sin innsats for kunsthåndverkets kår og kunsthåndverkernes samfunnsmessige betydning.[6]
I 2019 flyttet hun fra Trondheim til Surnadal og etablerte Kvenna Kunstsenter i lokaler etter den nedlagte banken der.[8]
Utsmykninger
Dyrnes har utført mer enn 35 større utsmykninger, mest offentlige, men også private (eksempel: prosjektet «Blåfjell» Quality Hotel Røros).[9]
I tillegg til utsmykninger ved og i skoler og andre offentlige bygninger, har hun vært med på å utsmykke tunneler, Lærdalstunnelen i Norge og verdens lengste toløpstunnel, Zhongnanshantunnelen i Kina. I begge disse tilfellene ble hun engasjert av SINTEF, som hadde ansvaret for prosjektenes trafikkpsykologi. I 1997 inviterte SINTEF til en internasjonal idékonkurranse for utforming av den 24 km lange Lærdalstunnelen slik at den skulle bli mest mulig trafikksikker, både med tanke på eventuelle tunnelfobier og faren for å sovne under kjøring i en så lang tunnel. Dyrnes vant med sitt utkast til tre store berghaller i tretti meters høyde – store, illusoriske «pustepauser» i blå og oransje valører. Prosjektet ble videreutviklet i samarbeid med forskerne og lysdesigner og arkitekt Erik Selmer, som deretter utførte prosjektet på bakgrunn av Dyrnes' idé og skisser – og deres felles utvikling av disse. Prosjektet i Kina laget Dyrnes i samarbeid med forskerne og fotograf Arild Juul. Begge tunnelprosjektene representerer en utvidet måte å tenke brukskunst på. Utsmykningen skulle oppleves i 80 km/t, anspore uten å distrahere – og gi bilførere og passasjerer en trygghetsfølelse.[4]
Bildegalleri skoler (utvalg)
Langnes skole
Foto: B. Dyrnes
Langnes skole
Foto: Yngve Olsen
Bodøsjøen skole
Foto: synlig.no
Bodøsjøen skole
Foto: synlig.no
Langnes skole
Foto: B. Dyrnes
Langnes skole
Foto: B. Dyrnes
Utstillinger
Installasjonen «Tilstand» fra utstillingen mind moves with matter, body blends into space (2019)
Foto: synlig.no
Dyrnes har gjennom årene deltatt på mange juryerte utstillinger i inn- og utland.[10] Nedenfor vises eksempler på noen separatutstillinger:
2000: Keramikk i fokus, Trøndelag Senter for Samtidskunst
2003: LO i Trondheim – en annen verden? Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Med Fabiola B. Charry.[12]
2009: Take away, RAM Galleri, Oslo. Med Arild Juul (fotograf). Utstillingen ble senere vist både på Hå gamle prestegard (2011) og i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (2012).
2019: mind moves with matter, body blends into space (gruppeutstilling) Kunsthall Trondheim. Dyrnes deltok med prosjektet «Tilstand».[13][14]
2001: Innkjøpsfondet for norsk samtidskunsthåndverk: «Still strong»
2001: Innkjøpsfondet for norsk samtidskunsthåndverk: «Røde vaser»
2003: Trondheim kommune: «Folkets talerstol» (utformet i tilknytning til utstillingen i forbindelse med LO-jubileet, i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum). Dette kunstverket skapte debatt i Trondheim. Da kommunen kjøpte det i 2003, uttalte ordfører Ottervik: «Det er en flott installasjon som bør være i et av byens rom».[16] Den sto en tid utstilt utenfor kunstindustrimuseet, men ble så plassert på et kommunalt utendørs lager, angivelig fordi den ikke var trygg for barn. I 2020 skrev Adresseavisen at «Folkets talerstol» var ødelagt og kassert. Det kommunale lageret var ryddet, og de som gjorde arbeidet hadde ikke forstått at installasjonen var et kunstverk.[17]
2007: Nasjonalmuseet for arkitektur, kunst og design (Innkjøpsfondet for Norsk samtidskunsthåndverk): «Hverdagsliv – Every Day Life»
2009: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (Innkjøpsfondet for Norsk samtidskunsthåndverk): «Take Away»
2009: Trondheim kommune: «Take Away»
Bildegalleri (utvalg)
«Bakkekontakt» (1987)
Foto: B. Dyrnes
«Kanner» (1992)
Foto: B. Dyrnes
«Røde vaser» (2001), innkjøpt av Innkjøpsfondet for norsk samtidskunsthåndverk
Foto: synlig.no
«Folkets talerstol» (2003), innkjøpt av Trondheim kommune. Destruert ved en feiltagelse.[17]
Foto: F.B. Charry
fra «Take Away» (2012)
Foto: Arild Juul
«Tilstand», detalj (2019)
Foto: synlig.no
Verv og medlemskap (utvalg)
Om du er kunstner eller hva du enn er, har du et ansvar for verden vi lever i, sier hun og peker spesielt mot de kreative yrkene. – Med vårt språk og evnen til å formidle, har vi en oppgave å bevisstgjøre, sette ord på tanker, tydeliggjøre et budskap, lufte tanker, være kritiske til strukturer og politiske handlinger.
![«Folkets talerstol» (2003), innkjøpt av Trondheim kommune. Destruert ved en feiltagelse.[17] Foto: F.B. Charry](Fil:Brit_Dyrnes_Folkets_talerstol.jpg)
