Den nåværende grunnloven i Brasil er den syvende i rekken og ble vedtatt den 5. oktober 1988. Makten er tredelt, i en lovgivende, utøvende og en dømmende del. Loven gir omfattende fullmakter til de føderale myndighetene. Loven er større enn en tradisjonell grunnlov, da den behandler tema som er infrakonstitusjonelle i andre land (skatter og sosiale støtteordninger).
Landet har direktevalg på president og visepresident, som velges på samme stemmesedel og som sitter i 4 år. På midten av 1990-tallet ble det vedtatt en grunnlovsendring som gjør det mulig for presidenten å stille til gjenvalg, slik at han kan fungere for en periode på til sammen åtte år.
Lovgivende makt: Parlamentet
Parlamentet, Congresso Nacional, består av to kammer.
Senatet, Senado Federal, har totalt 81 plasser med tre medlemmer fra hver av de 27 delstatene. Senatorene velges med flertallsvalg for en periode på åtte år. Man bytter ut en tredjedel av senatorene etter fire år og de resterende to tredjedeler etter nye fire år.
Deputertkammeret, Câmara dos Deputados, har 513 plasser. I dette kammeret er det proporsjonal representasjon, og medlemmene sitter i fire år.
For tiden er det 11 politiske partier representert i parlamentet.
Partier
Den Demokratiske Bevegelse (PMDB), Brasils Arbeiderparti (PTB), Brasils Sosialdemokratiske Parti (PSDB), Brasils Sosialistparti (PSB), Brasils Progressive Parti (PPB), Kommunistpartiet i Brasil (PcdoB), Det Demokratiske Arbeiderparti (PDT), Den Liberale Front ( PFL), Det Liberale Parti (PL), Det Populære Sosialistparti (PPS), Arbeidernes Parti (PT)
Presidenten har omfattende makt, og er leder både for landet og regjeringen. Det er også han som utpeker regjeringen. Fra 2023 er Luiz Inácio Lula da Silva Brasils president. Han var også president 2003–2011 mens José Alencar Gomes da Silva var visepresident. Brasil fikk 1. januar 2011 sin første kvinnelige president, Dilma Rousseff. Hun ble avsatt, og 12. mai 2016 overtok Michel Temer embedet. Jair Bolsonaro var president fra 2019 til 2023.[1]