Boris og Gleb var to av de tolv sønnene til storfyrst Vladimir I.[1] I 1015 sendte faren sønnen Boris på tokt mot petsjenegerne. Mens han var der, døde hans far. Den eldste sønnen, Svjatopolk I, overtok da tronen. For å sikre seg at de to kristne brødrene ikke skulle ta fra ham tronen, fikk Svjatopolk I den fromme Boris drept, som også de militære og folket satte høyt. Deretter ble også Gleb drept.
I Nestorkrøniken og flere andre russiske krøniker fortelles det om undere ved brødrenes grav. Minnedagen er 2. mai, den dagen i 1072 da deres ben ble ført til den borisogglebske kirke, bygget til deres ære i Vysjhorod.
De to brødrene avspeiler martyr-og-kriger-idealet i russisk tradisjon.[4] Edward S. Reisman har foreslått at kulten om de to brødrene hadde sitt opphav i en tradisjon fra væringene.[5]