Bolognese kommer fra den italienske byen Bologna, som den har fått sitt navn fra. Rasen tok form allerede på 1100-tallet.[1]
Rasen ble populær i overklassen for sitt behagelige lynne og tiltalende utseende. Rasen fikk sitt gjennombrudd i renessansen, da den ble betraktet som en flott gave kongelige imellom. Bankieren i Firenze, Cosimo de Medici, ga blant annet åtte individer til de åtte mest fremstående familiene i Brussel i gave som en diplomatisk gest på begynnelsen av 1400-tallet.[1]
Rasen kan ses på mange gamle malerier og er forbausende lik dagens bolognese, bortsett fra at den den gang kunne være sort og hvit, mens i dag skal være ren hvit. Bolognese er en forholdsvis sjelden rase i de fleste land, også Italia.
Utseende, anatomi og fysikk
Bolognese er en liten hund med fyldig pels, som skal være lang, tett og rufset, og dekke hele kroppen, med unntak av neseryggen. Av farger er kun ren hvit tillatt. Av utseende minner den mye om Bichon frisé, men er noe mer reservert i temperamentet. Ørene er høyt ansatt med rikelig pels. Store, mørke øyne og saksebitt. Mankehøyde for hannhunder er 27–30 cm og 25–28 cm for tisper.
Bruksområde
Rasen var avlet frem som selskapshund og det er også dens rolle i dag.
Lynne og væremåte
Bolognese er en hyggelig hund med godt lynne. Den tar lett lydighetstrening, egner seg som selskap for barn og kommer godt overens med andre hunder. Den er riktignok noe reservert.
Referanser
^ab«Bolognese». --- HISTORIK OCH ANVÄNDNINGSOMRÅDE --- (på svensk). Bolognese.se. Besøkt 11. september 2015.