| Black Orchid |
|---|
| Generell informasjon |
| Filmtype | Langfilm |
|---|
| Sjanger | Kriminalfilm
Dramafilm |
|---|
| Utgivelsesår | 1953 |
|---|
| Prod.land | Storbritannia |
|---|
| Bak kamera |
| Regi | Charles Saunders |
|---|
| Produsent | Robert S. Baker
Monty Berman |
|---|
| Manusforfatter | Francis Edge
John Temple-Smith |
|---|
| Musikk | John Lanchberry |
|---|
| Sjeffotograf | Eric Cross |
|---|
| Klipp | Jack Slade |
|---|
| Foran kamera |
| Medvirkende | Ronald Howard
Olga Edwardes
John Bentley
Mary Laura Wood. |
|---|
| Annen informasjon |
| Filmformat | Sort-hvitt |
|---|
| Prod.selskap | Kenilworth Film Productions
Mid-Century Film Productions |
|---|
| Premiere | Februar 1953
(Storbritannia) |
|---|
| Eksterne lenker |
| IMDb |
Black Orchid er en britisk lavbudsjett–kriminalfilm fra 1953 regissert av Charles Saunders. Manuset ble skrevet av Francis Edge og John Temple-Smith. I rollene ses blant annet Ronald Howard, Olga Edwardes, John Bentley og Mary Laura Wood.[1][2]
Handling
Dr. John Winnington må ta seg av en pasient på klinikken og er forhindret fra å delta i kona Sophies cocktailselskap. Pasientens tilstand var meget kritisk. Når John kommer hjem, er Sophie sur på ham. John sier at han har gjort det klart for henne at arbeidet på klinikken kommer foran alt annet og at de giftet seg med hverandre på bakgrunn av den forståelsen. Sophie sier at hvis ektemannen hadde tilbrakt litt mindre tid på klinikken i East End og litt mer tid på sin privatpraksis, hadde de kunnet bo i Harley Street.[a][3] Hun sier at når hun er klar, vil hun skilles, men at hun ikke er helt klar nå.[4]
Neste dag kommer Sophies søster, Christine, som har vært bosatt i Sør-Afrika i åtte år. Hun skal arbeide som Johns laboratorieassistent. Det oppstår en varm relasjon mellom John og svigerinnen. Sophie forlanger at Christine skal forlate dem, fordi hun føler at det har kommet en «inntrenger» i huset. Sophie sier at hun de seneste ukene har fattet større interesse for dem enn de kunne innbille seg og avslører at hun hadde engasjert et detektivbyrå. Sofie forklarer at hun ikke ville gå med på skilsmisse da ektemannen foreslo det, fordi det ikke helt passet inn i planene hennes. Nå vil hun det og mener at hun ganske trygt kan kalle inn søsteren til skilsmisse-rettegangen. John påstår at Sophie ikke har et eneste fnugg av bevis som understøtter anklagen om utroskap. Hustruen svarer at hun forakter dem begge nok til at han vil bruke enhver form for bevis og at det eneste hun er interessert i er resultatet.[4]
Skilsmissen gikk igjennom. Sophie har fått rett til ⅓ av Johns inntekt. John og Christine ønsker å gifte seg med hverandre, men Sophie sier at det kan de ikke. Loven tillater nemlig ikke at en mann kan gifte seg med søsteren til hans fraskilte hustru. En advokat tilføyer at en mann ikke kan gjøre det så lenge hustruen er i live. Da Sophie har kommet hjem for å hente noen få ting, virker hun sterkt medtatt og sier at hun føler seg litt svimmel. John gir henne noe å drikke. Han vil ikke si hva det er i glasset. Ute på gaten blir Sophie påkjørt og drept av en varebil.[4]
Sophies hushjelp, Annette, sier til politiet at dr. Winnington hatet sin hustru, at Sophie alltid var hengiven overfor sin ektemann og at det ikke var hennes feil at ekteskapet ikke var vellykket. Annette forteller at Sophie i mange år led som følge av Johns forsømmelse og at hun var en meget ensom kvinne. Annette sier at John drepte Sophie for å kunne gifte seg med søsteren. Hun forteller om det han gav henne å drikke. Coroneren slår fast på et rettslig likskue at Sophie ble nikotinforgiftet. Det viser seg også at Annette i sitt skriftlige vitneutsagn hevdet at John én gang hadde truet hustruen på livet og at det var stunder da hun ville rømme hjemmefra, fordi hun var redd for at ektemannen ville skade henne. Mange ganger hadde Sophie fortalt Annette at han ville drepe henne. John sier at det var ikke et snev av sannhet i dette, men han har eksperimentert med å finne et botemiddel mot hjernehinnebetennelse i et serum som blant annet inneholder nikotin. Han blir anholdt.[4]
Rolleliste
Anmeldelse
Sky movies skrev: «Etter hans suksess i tittelrollene i filmene om Paul Temple og Lapsen spilte John Bentley én av hovedrollene i dette mordmelodramaet, som er svært typisk for britisk B-filmprodukson i denne perioden.[b][5]
Eric Blair
Én av hovedrollefigurene i filmen er en forfatter med navn Eric Blair. Det fantes faktisk en virkelig britisk forfatter som het Eric Blair (1873–1950), men han var bedre kjent under sitt psevdonym George Orwell.[6]
Fotnoter
Type nummerering
- ^ Gata har siden 1800-tallet vært kjent for sitt store antall private spesialister i medisin og kirurgi.
- ^ «Following his success in the title parts of the Paul Temple and Toff films, John Bentley starred in this murder melodrama which is very typical of British second feature production of the period.»
Referanser
Eksterne lenker
Autoritetsdata
