Viljugrein spilte for Strømmen som junior, og tok steget opp i A-stallen i 1988. Strømmen spilte på øverste nivå dette året, men rykket ned det daværende andredivisjon før 1989-sesongen. Her spilte Viljugrein på midtbanen sammen med spillere som Bjørn Arild Levernes og Espen Haug.
Før 1992-sesongen gikk Viljugrein til Vålerenga. Etter vekslende suksess med VIF i andredivisjon gikk han til Tom NordliesLørenskog allerede etter én sesong. Her ble Viljugrein i to sesonger, før han gikk til Stabæk før bæringenes Tippeligadebut i 1995.
Viljugreins Stabæk-debut endte i utvisning etter at han skallet ned Vålerengas Kent Bergersen.[3] Han kom imidlertid sterkere tilbake utover i sesongen, og stod blant annet for målet som sikret Stabæk ny kontrakt i Tippeligaen da han scoret kampens eneste mål på Aspmyra i oktober.[4]
Tilbake i Vålerenga
Etter to sesonger i Stabæk dro Viljugrein tilbake til Vålerenga før 1997-sesongen. Han hadde også fått flere andre tilbud,[5] men begrunnet valget av VIF med at Lars Tjærnås var blitt trener i klubben.[6] 1997 ble en jubelsesong for Viljugrein og Vålerenga, og på høsten var han i søkelyset til påtroppende landslagstrener Nils Johan Semb.[7] Viljugrein fikk sin ene landskamp denne høsten, i 0–0-kampen mot Colombia. Sesongen ble avsluttet med cupfinale på Ullevål, der Vålerenga tilslutt vant 4–2 over Strømsgodset.
Det var stor optimisme i VIF før 1998-sesongen, men da sommeren kom var klubben et bunnlag. Egil «Drillo» Olsen kom imidlertid inn og reddet klubben, og i november var Viljugrein med på «miraklet i Istanbul» der Oslo-klubben hentet inn tre mål mot tyrkiske Beşiktaş og gikk til kvartfinalen i cupvinnercupen.
Før 1999-sesongen var Viljugrein ute med en alvorlig kneskade, der det ble spekulert i at karrieren var i fare.[8] Han var imidlertid klar til kamp igjen i mai, men måtte snart operere kneet på nytt.[9] Etter kun 15 tippeligaminutter vurderte Viljugrein å legge opp etter sesongen.[10]
Viljugrein kom imidlertid tilbake før 2000-sesongen, og scoret i serieåpningen da Tromsø ble slått 4–1 på Ullevål. Utover våren skal ha ha vært i søkelyset til flere portugisiske klubber.[11] Viljugrein ble imidlertid i Oslo, med slet med skader utover høsten. Han måtte blant annet stå over den avgjørende kvalifiseringskampen mot Sogndal, der Vålerenga ikke klarte å vinne og dermed måtte ta turen ned i førstedivisjon. Det ble med den ene sesongen nede for Viljugrein og VIF, som rykket rett opp igjen.
Etter Vålerenga
Viljugrein meldte overgang til Hønefoss etter 2001-sesongen, da kontrakten med VIF var gått ut. Her ble han gjenforent med gammeltrener Lars Tjærnås. Viljugrein spilte én sesong på Hønefoss før han la opp.
I 2009-/10-sesongen spilte han for Solør Futsal i eliteserien i futsal.
Viljugrein har også representert Norge i VM i futsal.[12]
Viljugrein er sesongen 2011 leder av sportslig utvalg og medlem av hovedstyret i Vålerenga Fotball.
Referanser
^FBref, FBref spiller-ID 2b540bd2[Hentet fra Wikidata]
^transfermarkt.com, oppført som Björn Viljugrein, Transfermarkt spiller-ID 245919, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^«'Kenta' ødela Stabæks fest, 2–0 til VIF». NTBtekst (22. april 1995)
^«Kynisk forsvarsspill sikret Stabæk kontrakten». NTBtekst (8. oktober 1995)
^«Fra Stabæk til 2. divisjon?». Aftenposten Aften (7. november 1996)
