Bjørnebær er en gruppe busker i bjørnebærslekta, og bjørnebær er også navnet på bærene til disse buskene. Bjørnebær vokser vilt i Europa med tilstøtende deler av Asia og Nord-Afrika, og i Amerika. De dyrkes i alle tempererte strøk.
De har tornete stengler, og hvite eller rødlige blomster. Etter blomstring dannes bær som først er røde, men som blir svarte når de er modne. I botanisk forstand er bæret en samfrukt som består av mange små steinfrukter med ett frø i hver. Småfruktene sitter fast i blomsterbunnen som spises sammen med resten av bæret, noe som skiller bjørnebær fra slektningen bringebær der en hvit tapp sitter igjen på busken.
Bjørnebær dyrkes for bærene, men ville bær brukes også. Det finnes flere kultivarer som er krysninger mellom bjørnebær og bringebær. Den mest kjente er loganbær. En videre krysning mellom loganbær og den amerikanske Rubus aboriginum kalles boysenbær og blir mye dyrket i vestlige USA og på New Zealand.
Planten er ikke særlig utbredt i Norge da den er avhengig av varme somre for å få modne bær og heller ikke tåler kalde vintre. Den er vanligst rundt Oslofjorden, langs kysten på Sørlandet og inne i vestlandsfjordene.
Bruk
Bjørnebær har en syrlig og søt smak. De blir brukt som de er, og som følge til blant annet iskrem, kaker og annen dessert. De blir også brukt til å lage syltetøy, marmelader, smoothie og likør.
Planten er også brukt innen folkemedisinen. Blader og blomster inneholder garvesyre som virker den betennelseshemmende. Derfor har friske blader blitt brukt direkte på verkebyller, eksem og kreftsår. I tillegg har avkok blitt brukt til å behandle munn- og halsbetennelse ved gurgling. Avkok av blad og blomst har også blitt brukt til å stanse diaré.[2]
Systematikk
Bjørnebær tilhører underslekta Rubus i bjørnebærslekta. Denne underslekta deles i en rekke seksjoner, og ikke alle arter i underslekta kalles «bjørnebær». Blåbringebær og de amerikanske artene som kalles «dewberry», regnes ikke som bjørnebær, men tilhører samme underslekt. På norsk er også arter i andre underslekter blitt kalt bjørnebær, for eksempel nutkabær («nutkabjørnebær») som tilhører underslekta Anoplobatus.
De ville bjørnebærene i Europa inkludert Norge, samt tilstøtende deler av Asia og Nord-Afrika, tilhører seksjonene Rubus og Corylifolii. Det finnes også bjørnebær i Amerika, men de regnes til andre seksjoner. Systematikken er utfordrende på grunn av polyploidi og hybridisering som har ført til at det er oppstått hundrevis av apomiktiske småarter. I Norge forekommer 20–25 slike småarter. Av og til avgrenses begrepet «bjørnebær» til bare å omfatte seksjon Rubus, ofte betegnet artskomplekset Rubus fruticosus agg. Seksjon Corylifolii («småbjørnebær») regnes ofte som artskomplekset Rubus corylifolius agg.[1][3][4]
Galleri
-
Blad
-
Torner
-
Blomster
-
Bær med ulik modningsgrad
-
Todelt bjørnebær der småfruktene sitter fast til blomsterbunnen
-
Todelt bringebær til sammenligning
Referanser
Eksterne lenker
Autoritetsdata
_(27510231481).jpg)
.1.jpg)
.jpg)
.jpg)
