Birger jarl støttet kirken mot magnatene og utga det første svenske lovverket basert på konseptet kongens fred. Han utviklet tette forbindelser med Norge og Danmark som ble befestet med ekteskapsallianser: hans datter Rikissa Birgersdatter ble giftet til den norske tronarvingen Håkon Håkonsson den yngre i 1251, og han selv giftet seg med enken til den danske kongen, Ingeborg. Han utvidet også de svenske interessene i sydlige Finland, Tavasterland og ved å tilby privilegier oppmuntret han den tyske byen Lübeck til å øke dets handel med Sverige. Under Birger jarl ble Sveriges administrative sentrum flyttet til Stockholm.
Navnet og ætten
Birger jarl.
Birger jarl tilhørte Folkungaætten, hvilket er den etablerte betegnelsen i det svenske genealogiske standardverket (SBL, ÄSF), men Folkungaætten har imidlertid sin grunn i en historisk misforståelse, og en mer adekvat benevnelse på jarlens slekt ville ha vært Bjälboætten etter dets eiendommer hvor slekten kom fra, eller Magnus Minneskölds ætt etter stamfaren. Man bør også være oppmerksom på at datidens slekter ikke benyttet slike betegnelser og at det er ettertidens genealoger som har konstruert betegnelsene.
De ulike ættemedlemmene kunne ha ulike tilnavn – en av Birgers slektninger kalles for eksempel Birger Brosa («Birger den leende»). Birger Magnusson selv var den siste i Sverige å benytte embetstittelen jarl. Han hadde intet kjent tilnavn. Ettersom jarl er en tittel og ikke et tilnavn skal det skrives med liten j og det er Erikskrøniken som har skapt presedens for hans navn som Birger jarl.
Etter Ingeborgs død i 1254 giftet Birger seg på nytt i 1261 med den danske kongen Abel av Danmarks enkedronning Mechtild av Holstein. Birger selv døde den 21. oktober1266 og gravlagt på det daværende cistercienserklostret i Varnhem. Birger og Mechtilds graver i Varnhems kirke ble åpnet i mai 2002. I Varnhem finnes hans gravstein med bilder av jarlen selv, hans andre hustru Mechtild og sønnen Erik som døde som spedbarn. En konsollstein i Varnhem, i form av et hode, har blitt identifisert som å forestille Birger jarl av professor i konsvetenskap, Jan Svanberg.
Ettermæle
Birger ble også tema for en operaballett i tre akter med sang og dans under tittelen Birger jarl i 1774. Den svenske historikeren Dick Harrison har skrevet om Birger i boken Jarlens sekel (2002) som ble utpekt til årets bok om svensk historie. Jan Guillous roman Arven etter Arn (2001) forteller om Birger jarl i skjønnlitterær form.
Da Stockholms stadshus ble bygd var det meningen at Birger jarls etterlevninger skulle flyttes til en sarkofag ved tårnets fot, men Varnhems kirkefullmektige sa nei og graven i Stockholm er derfor tom. Birger Jarlsgatan i sentrale Stockholm er navngitt etter ham. Et hotell i samme område benytter også hans navn. I mai 1813 under Napoleonskrigene sank den svenske fregatten «Birger Jarl» utenfor den danske øya Möen ved bukta Fakse.
.jpg)
.png)
