Da han var ferdig på Håndverks- og kunstindustriskolen, fikk han jobb i Pran og Torgersen Reklamebyrå. Der var han ansatt fra 1966 til 1970. Fra 1970 til 1983 var han art director i Dillingøen Reklamebyrå.[3]. Som art director trakk han ofte inn samtidskunstnere i sine reklameproduksjoner, blant annet Tom Sandberg, Per Christiansen, Karl Erik Harr og Finn Graff. I Dillingøen var Libell kollega med kunstmaleren Olav Christopher Jenssen.
Libell markerte seg i offentligheten blant annet som produsent for den kontroversielle EP-platen «Ute til lunch» i 1988[4] ( i dag er oppbevart ved musikkmuseet Rockheim). Birger Libell etablerte filmselskapene Reel Image (1990–2001) og Small Film (1997–).[5] Reel Image var et av de største norske produksjonsselskapene for reklamefilmer på starten 1990-tallet[6] og Small Film introduserte digital filmteknologi til bruk i små produksjoner.[7] Fra 1986 til 1990 var Libell leder for nye videoer (TV og radio) i reklamebyrået Ted Bates. Han ledet den norske reklamebransjeorganisasjonen Kreativt Forum fra 1988 til 1991.[8] I 1990 var han med på å starte Art Directors Club of Europe. Han hadde derfor en sentral rolle innen utviklingen av reklame og reklamefilm i Norge på 1980-og 1990-tallet.[9]
I 2007 var han ett av tre styremedlemmer i oppstarten av Astarte Education (kjent som Engleskolen).[10] I 2009–2011 var han med på oppstarten av den privat-offentlige institusjonen Hjertebakken på Nesodden.[11]
Libell var aktiv i Voice of Tibet og jobbet for å få Tenzin Gyatso (Den 14. Dalai Lama) til Norge i 2014.[12]. Under besøket utga Libell en plakat som kombinerte Edvard MunchsSkrik med Dalai Lama («Munk på Munch»)[13] som protest mot at regjeringen ikke ville anerkjenne besøket. Han var også kreativ leder i «Klimavalg (2009)». Hans diktsamling Måtte solen skinne på begge sider av din panne (2020) ble utgitt posthumt.[14]
^«Nytt om folk (i reklamebransjen)». Aftenposten. 1. desember 1983. s. 35. «Birger Libell er ansatt som art director i AB Bates 4. Han kommer fra Dillingøen Reklamebyrå.»
^«Stemmene vi må stole på.». Rana Blad. 23. juli 1993. s. 16. «Reel Image og Poland lager de fleste reklamefilmene her til lands.»
^«Small film kjøper seg selv». Kreativt Forum (på norsk). Kreativt Forum. 13. januar 2012. Besøkt 5. februar 2021. «Det var Birger Libell som for 15 år siden hadde gründertanken om å danne et produksjonsselskap som dyrker lavpriskonseptet.»
^Jacobsen, Bjørn (1993). ra klisjé til TV2 : Kreativt forum 1967-1992 : et reklamehistorisk tilbakeblikk. Oslo: Kreativt Forum. s. 348. ISBN8290997043. «Birger Libell ble ny formann i Kreativt Forum (1989) (...) Birger Libell tok nok et år (1990)»
^Hilde Nyman (19.03.2019). «Reklameprofil død: - Alltid like opptatt av at filmene skulle gjøre nytte for». kampanje.com. Besøkt 5. februar 2021. «Libell var gründer av filmproduksjonsselskapet Small Film, som han startet i 1997. Før det jobbet han i Reel Image som gründer og regissør og i Bates som leder for film og tv.»
^«Engleskolen AS». www.aftenposten.no. Besøkt 5. februar 2021. «Astarte Education er registrert som et aksjeselskap i Enhetsregisteret. Prinsessen er styremedlem, mens hennes samarbeidspartner Elisabeth Samnøy er styreleder. Varamedlem er Birger Otto Libell»
^Slaatsveen, Henriette (3. juni 2009). «Hjertebakken på Skoklefall». Akershus Amtstidende (på norsk). Besøkt 5. februar 2021. «Selve prosjektet har fått navnet "Hjertebakken". Det er nesoddingen Birger Libell i foreldregruppa som har malt det flotte hjertet som pryder Skoklefall.»
^Geir Osnes (19. mars 2019). «Nekrolog: - Verden trenger flere som Birger». kampanje.com. Besøkt 5. februar 2021. «Han var opptatt av Buddhisme og var med på å få den store Dalai Lama til lille Norge.»
^Jarle Petterson (7. mai 2014). «KINA-MOTSTAND, IKKE DALAI LAMA-SYMPATI». Wordpress (blogg). Besøkt 8. juni 2021. «Bildet, av «Munchs munk», har jeg fra min gamle kollega i reklamebransjen, filmmakeren Birger Otto Libell, som har lagt for dagen et sterkt engasjement for den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso, i forbindelse med stortings-presidentskapet og regjeringens kalde skulder.»