Umiddelbart etter Quislings statskupp 9.april la Meidell opp til en bredt utformet strategi for NS-herredømme i det norske samfunnet. Hans hovedidé var å vinne arbeiderne for NS og for nasjonalsosialismen. 25. september 1940 ble han utnevnt til «kommissarisk statsråd» og leder av Sosialdepartementet. I november 1940 fikk han innført en lov om arbeidsledighetstrygd, en bearbeidelse av den loven Stortinget hadde vedtatt i 1938, men som ble suspendert våren 1940. Hans strategi for å etablere kontroll over Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon møtte sterk motstand i den NS-fiendtlige del av fagbevegelen.[2]
Etter hvert kom Meidell i konflikt med Josef Terbovens Reichskomissariat over spørsmålet om økt lønn til arbeiderne. Han fikk også motstand for sitt forsøk på å føre en uavhengig politikk overfor fagforeningene fra Quisling og den fløyen i NS som ivret for en overtagelse av alle samfunnsfunksjoner med makt.
Meidell trakk seg som kommissarisk statsråd i september 1941 og ble deretter direktør i Norges Brannkasse.
