Birger Ekeberg
Født		10. aug. 1880[1][2] Uppsala domkyrkoförsamling[1]
Død		30. nov. 1968[2] (88 år) Engelbrekt[2]
Beskjeftigelse		Politiker, dommer
Embete		Sveriges justisminister (1920–1921) professor (1907–1925) President of Svea Court of Appeal (1931–1946) Sveriges riksmarskalk (1946–1959) Sveriges justisminister (1923–1924) president (Handelshögskolan i Stockholms direktion, 1940–1957) justitieråd i Högsta domstolen (1925–1927) Stol nummer én i Svenska Akademien (1945–1968)
Akademisk grad		Cand.jur. (1902) dr.juris (1907)
Utdannet ved		Uppsala universitet
Nasjonalitet		Sverige[3]
Gravlagt		Uppsala gamle kirkegård[2]
Medlem av		6 oppføringer Svenska Akademien (1945–)[4] Kungliga Vetenskapsakademien (1944–) Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia Den faste voldgiftsdomstolen (1937–1955)
Utmerkelser		18 oppføringer Serafimerordenen (1936) Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje (1948) Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1930) Storkors av Vasaordenen (1952) Illis quorum Storkors av Kroneordenen Storkors av Dannebrogordenen Keiser Menelik IIs orden Storkors av Finlands hvite roses orden Storkors av Æreslegionen Storkors av Den islandske falkeorden Det jugoslaviske flaggs orden Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen Storkors av St. Olavs Orden Storkors av Ordenen Polonia Restituta Storkors av Romanias kroneorden Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkors av Ungarns fortjenstorden
Birger Ekeberg på Commons

Lars Birger Ekeberg (født 10. august 1880 i Uppsala, død 30. november 1968 i Stockholm) var en svensk jurist, justisminister og riksmarskalk.

Ekeberg avla juridisk kandidateksamen ved Uppsala universitet i 1902, ble dosent 1904 og doctor juris i 1907. Han var deretter professor i rettsvitenskap ved Stockholms högskola 1907–1925.

Ekeberg var justisminister i regjeringene De Geer d.y. og von Sydow 1920–1921 og i regjeringen Trygger 1923–1924. Han ble justisråd i 1925, leder av lagberedningen i 1927 og var president i Svea hovrätt 1931–1946.^[5]

Ekeberg ble valgt inn i Svenska Akademien 1. november 1945 på stol nummer 1 etter Birger Wedberg og inntrådte 20. desember samme år.^[5]

Han overtok som riksmarskalk etter Axel Vennersten i 1946, en posisjon han innehadde frem til 1959. Ekeberg var medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag fra 1937 til 1955. Han ble utnevt av Sveriges regjering til leder for Handelshögskolan i Stockholms direksjon 1940–1957.

Birger Ekeberg giftet seg i 1911 med Brita Swartz, datter av Carl Swartz. Han er gravlagt på Uppsala gamla kyrkogård.

• Ridder og kommandør av Kungl. Maj:ts Orden, 6 juni 1936.^[6]
• Innehaver av Konung Gustaf V:s jubileumsminnestecken med anledning av 90-årsdagen, 1948.^[7]
• Innehaver av Konung Gustav V:s minnestecken, 1951.^[7]
• Kommandør med store korset av Nordstjerneordenen, 28. november 1930.^[8]
• Kommandør av første klasse av Nordstjerneordenen, 15. desember 1921.^[9]
• Kommandør av andre klasse av Nordstjerneordenen, 6. juni 1918.^[10]
• Ridder av Nordstjerneordenen, 1913.^[11]
• Kommandør med store korset av Vasaordenen, 6, juni 1952.^[12]
• Illis Quorum, senest 1964.^[13]
• Medlem nummer 911 av Kungl. Vetenskapsakademien, innvalgt i 1944.
• Medlem av Svenska Akademien på stol nummer 1, innvalgt i 1945.
• Æresmedlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.^[7]
• Medlem av Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien.^[7]
• Medlem av Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia.^[7]

• Storkorset av belgiske Kroneordenen, tidligst 1945 og senest 1947.^[14][15]
• Storkorset med briljanter av danske Dannebrogordenen, tidligst 1947 og senest 1950.^[15][16]
• Storkorset av Dannebrogordenen, tidligst 1928 og senest 1931.^[17][18]
• Kommandør av andre grad av Dannebrogordenen, tidligst 1918 og senest 1921.^[19][20]
• Storkorset av Keiser Menelik IIs orden, tidligst 1950 og senest 1955.^[7][16]
• Storkorset av Finlands hvite roses orden, tidligst 1928 og senest 1931.^[17][18]
• Kommendör av andra klassen av Finlands hvite roses orden, tidligst 1918 og senest 1921.^[19][20]
• Storkorset av franske Æreslegionen, tidligst 1947 og senest 1950.^[15][16]
• Storkorsridder av Den islandske falkeorden, tidligst 1931 og senest 1935.^[18][21]
• Storkorset av Det jugoslaviske flaggs orden, tidligst 1950 og senest 1955.^[7]
• Storkorset av nederlandske Oranje-Nassau-ordenen, tidligst 1945 og senest 1947.^[14][15]
• Storkorset av St. Olavs Orden, tidligst 1935 og senest 1940.^[21][22]
• Kommandør av første klasse av St. Olavs Orden, tidligst 1928 og senest 1931.^[17][18]
• Ridder av første klasse av St. Olavs Orden, tidligst 1915 og senest 1918.^[19][23]
• Storkorset av polske Polonia Restituta, tidligst 1945 og senest 1947.^[14][15]
• Storkorset av Romanias kroneorden, tidligst 1945 og senest 1947.^[14][15]
• Storkorset av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, tidligst 1950 og senest 1955.^[7][16]
• Storkorset av Republikken Ungarns fortjenstorden, tidligst 1947 og senest 1950.^[15][16]