Denne inskripsjonen som gjelder Tiberius Claudius Balbilus i Roma, (d. ca. 79 e.Kr.) nevner det aleksandrinske bibliotek i linje åtte.
Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i antikken. Biblioteket var knyttet til Museion (Μουσεῖον)[1], som antagelig var den største intellektuelle institusjonen i antikken. Museion var et sted for musikk og poesi, inneholdt en filosofisk skole og et bibliotek som i Platons filosofiskole, foruten også et galleri for hellige skrifter.
Kildene er fragmenterte og motsier ofte hverandre, noe som gjør at forskere ikke er enige om for eksempel nøyaktig når biblioteket ble etablert, hvor mange bøker det inneholdt, hvem som brukte det og når biblioteket ble ødelagt.[2] Det ser ut til å være enighet om at det var langt på vei kontinuerlig intellektuell aktivitet i Alexandria i minst 900 år, fra rundt 300 f.Kr. til 600-tallet e.Kr. Derimot er det usikkert både hvor mange bibliotek som eksisterte i byen i denne perioden, og hvor lenge det store, kongelige biblioteket i Alexandria var av samme omfang som i storhetstiden på 200- og 100-tallet f.Kr.
Selv om antikkens store boksamlinger har forsvunnet, kan de ha vært viktige for at kopiene vi i dag har er bevart, men dette er et komplekst spørsmål som historikere som Blum og Canfora muligens gir noe ulike vurderinger av. Alfabetisk ordning av bøker kan spores tilbake til biblioteket i Alexandria og dets første leder Zenodot.[3]
I 2003 ble det på nytt åpnet et bibliotek i Alexandria, Bibliotheca Alexandrina, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, i håp om at det skal kunne leve opp til sin forgjengers ære.
Arkeologer har gjort utgravninger i deler av Brucheion, i 2004 ble det gjort funn som kan stamme fra Museion. Det ble funnet noe som kan ha vært 13 forelesningssaler som til sammen kan ha hatt plass til 5000 studenter.[4]
Historisk bakgrunn
Antikkens Alexandria.
Fra Alexandria ble grunnlagt av den makedonske erobreren Aleksander den store i 330 f.Kr., ble Alexandria en naturlig møteplass for kulturene i Europa og Asia. Byen utfordret ganske raskt Atens posisjon som kulturelt senter for den samlede hellenistiske verden. Kongehuset i Egypt, det hellenistiske ptolemeerdynastiet, fikk enorme inntekter gjennom statseide monopoler (blant annet utvinning av naturressurser), eksport, skatter og egypternes tvangsarbeid. Egypt var dessuten stor produsent av papyrus, som bøkene ble skrevet på.
Museion ble grunnlagt av kong Ptolemaios I, eller muligens av hans sønn Ptolemaios II, innenfor murene av det kongelige palasset, eller kongelige kvarteret, også kalt Brucheion. Målsettingen var å samle all litteratur skrevet på gresk, samt en del litteratur fra andre kulturer oversatt til gresk.
Navnet Museion, eller musenes tempel, henspiller på de ni musene, eller skytsgudinnene, som man mente inspirerte til lyrikk, epikk, elegisk diktning (klagesang), tragedie, komedie, mimisk kunst, dans, historieskrivning og astronomi. Det var flere slike lærdomssentra eller museion i den antikke verden, med akademiet i Aten som forbilde og forelegg.
Også i Alexandria hadde Museion akademisk ansatte og studenter. Bygningene inneholdt blant annet forelesningssaler, laboratorier, astronomisk observatorium, spisesaler, boliger og tusenvis av bokruller.[5] Ifølge Strabon var også Alexander den stores grav, Soma, nært knyttet sammen med Museion.
Det er sannsynlig at et motiv for opprettelsen av biblioteket var å rettferdiggjøre sitt styre over Egypt, og å vise verden den greske kulturens overlegenhet.[6] Det er sannsynlig at biblioteket også inneholdt sentrale verker i andre kulturer, oversatt til gresk; og at et motiv for dette var at grekerne mente at for å mestre folkeslagene som var erobret, barbarene, måtte de også forstå dem.[7] Først ble bøker fra Egypt og Hellas samlet inn, deretter trålet agenter Lilleasia og Europa for flere.
De første tre ptolemeere, frem til og med kong Ptolemaios III, var kulturmennesker; de akademisk ansatte levde i nær kontakt med hoffet, og noen ganger gav de undervisning til de kongelige barna.[8]
Hva inneholdt biblioteket
Antatt tegning av interiøret av oldtidens bibliotek i Alexandria.
Ingen fortegnelse er bevart, bortsett fra noen fragmenter av Kallimakhos' katalog Pinakes. Målet var å samle all gresk litteratur, fra epos og drama til beskjedne kokebøker.[9]
Blum skriver at det særlig ble satset på språk og litteratur, inkludert litteraturhistorie. Både eldre og nyere litteratur ble samlet inn, og Blum tror at allerede rundt år 250 f.Kr. var biblioteket forholdsvis godt oppdatert når det gjaldt den greske litteraturen.[7] Ulike papyrusfunn datert til 200-tallet f.Kr. antyder at gresk litteratur var svært utbredt i Egypt.[10] Samtidig oppdaget de trolig at noe av den gamle litteraturen allerede var tapt, for eksempel enkelte drama av Evripedes.[7]
Særlig i bibliotekets første år ble det satset på vitenskap/naturfilosofi.[8] Et ikke usannsynlig eksempel på nedtegnelsene som fantes i biblioteket er Heraclides av Pontus (ca. 390-310), som mente at jorden roterte rundt sin egen akse. Euklid, forfatter av den kjente læreboken Elementer, var muligens en periode leder for matematikkavdedlingen ved Museion. Arkimedes studerte muligens ved Museion og ble trolig lest der. Eratosthenes, som var leder for biblioteket ca. 245-205, beregnet jordens omkrets til 39 250 km, et tall som var det rådende gjennom resten av antikken og middelalderen. Medisinen gjorde betydelige fremskritt i Alexandria, siden grekerne der for en kort periode tillot dissekering av kropper. Det ble skrevet verker om geografi, matematikk, astronomi og medisin.[6] Et annet eksempel er videreføring og videreutviklingen av babylonsk astronomi.
Det er sagt at biblioteket også inneholdt egyptiske og persiske tekster, i tillegg til den jødiske pentateuken.[9]
Flere forfattere fra antikken indikerer at biblioteket også inneholdt atskillige skriftruller innen magi.[11]
Hvor mange bokruller
Det er enighet om at biblioteket mest trolig var det største i antikken. Både Blum og Hannam mener biblioteket var på sitt største på 200-tallet f.Kr. Hvor mange bokruller er usikkert, kildene anslår fra 40.000 til hele 700.000. Den eldste kilden, skrevet av Aristeas rundt 100 f.Kr., viser at det på denne tiden eksisterte en oppfatning av at biblioteket inneholdt 500.000 bokruller.[12]
Det er sannsynlig at selv om biblioteket hadde et svært stort antall skriftruller, var mange av disse kopier eller andre versjoner av samme tekst. En rull inneholdt anslagsvis 10.000-20.000 ord.[13] Mange verker ville dermed bestå av flere bokruller.[14]
Det er omdiskutert om rullene var plassert i egne rom, eller om hyllene var plassert i rom som også var i bruk til annet, de fleste forskere synes å helle mot sistnevnte.
Flere forskere tviler på at biblioteket inneholdt flere hundre tusen bokruller. Blum skriver at selv om mange verk bestod av flere ruller og var i flere kopier, er det vanskelig å forklare hvordan man kommer til så mange som 500.000 ruller.[15] Roger S. Bagnall har beregnet at med 10.000 ord per rull ville man behøve så lite som 377 ruller for å inkludere verkene til alle kjente forfattere som skrev på gresk frem til år 100 f.Kr.[16]
Området hvor det kongelige palasset lå, ligger i dag under vann. Det er derfor bare gjort begrensede arkeologiske undersøkelser. Hannam skriver at det i kildene ikke er omtalt noen bygninger som kunne ha vært store nok til å romme en halv million bokruller, selv ikke om bøkene var plassert i rom som også var i bruk til annet.[17]
Om biblioteketet i Pergamon (biblioteket grunnlagt 196 f.Kr.), som ble regnet som et «konkurrerende» bibliotek til i Alexandria og det nest største i verden, skriver Plutark (45-120) at det inneholdt 200.000 ruller. Casson mener at det ut fra ruinene er mer sannsynlig med 30.-60.000.[18] Prestisjen som lå i å ha flest bøker kan ha ført til at tallene ble overdrevet.[19]
Etter hvert fantes det biblioteker også andre steder i Alexandria. Omfanget er imidlertid uklart. Noen mener at det ble etablert et datterbibliotek i Serapis-templet allerede under Ptolemaios III, med kopier av en del av bøkene som fantes i Museion. Andre mener at biblioteket i Serapis-templet ikke ble etablert før på 100-tallet e.Kr., for mer se under.
Bibliotekarene
Aristofanes.
Biblioteker var svært viktige for utforsking av tekster, fordi samme tekst ofte fantes i forskjellige versjoner, antall og kvalitet. Bibliotekets redaktører kopierte, redigerte og korrekturleste.
I Alexandria var bibliotekets redaktører særlig kjent for sitt arbeid med tekstene om Homer. De mest kjente redaktørene hadde også oftest tittelen hovedbibliotekar. Flere av bibliotekarene var kjente vitenskapsmenn med ulik faglig bakgrunn.
En oversikt over lederne for biblioteket som kildene sier noe særlig om:[20]
Fra ca. 220 f.Kr. begynte den hellenistiske verdens økonomiske og politiske nedgang, samtidig som Romerrikets innflytelse økte. Det kan virke som at dette enten innledet eller var et forvarsel for nedgangen for biblioteket. Muligens ble de økonomiske overføringene til biblioteket og Museion mindre fra Ptolemaios IV.[21] I siste halvdel av 100-tallet f.Kr ble Egypt gjentatte ganger utsatt for angrep fra selukidene.
Fra midten av 100-tallet f.Kr har vi ikke lenger en god oversikt over hvem som var leder for biblioteket.[22] Om ikke før, startet nedgangen for det store, kongelige biblioteket med Ptolemaios VIII, som utropte seg selv til farao og utviste alle greske intellektuelle fra Alexandria.[23] Frem til han døde i 116 f.Kr. er det ukjent hvem som benyttet biblioteket. Det er også ukjent hva som skjedde med bokrullene. Trolig lå biblioteket brakk i flere år.
Det ser ut som at samtidig med at den greske andelen av befolkningen gikk ned, gikk bibliotekets status ned.[24]
Det er mulig at deler av samlingen ble ødelagt av brann. Biblioteksbranner var vanlig, og erstatning av håndskrevne manuskripter var svært vanskelig, kostbart og tidkrevende. Papyrusruller hadde uansett begrenset varighet. Selv om de ble oppbevart i bygninger av stein, gjorde det fuktige klimaet i Alexandria at de vanskelig tålte mer enn et par hundre år.[23] Skulle innholdet i alle rullene fra 200-tallet f.Kr. bevares, krevde det et omfattende kopieringsarbeid, som ikke er nevnt i kildene. Det finnes heller ikke omtaler av et stort, eksisterende bibliotek senere enn før Kristus.[23]
Plutark skriver at det kongelige biblioteket brant under Julius Cæsars erobring ved Alexandria år 47 f.Kr. Dette er det imidlertid flere i dag som stiller spørsmål ved. Det er enighet om at noen bøker nær havnen trolig brente opp i kampene. Det er også enighet om at i alle fall deler av palassområdet var intakt etter kampene. Den svært aktive forfatteren Didymus Chalkenteros (63-10 f.Kr.) fortsatte sitt virke også etter dette, og hans store og varierte produksjon kunne ikke vært mulig uten i det minste en del av ressursene fra biblioteket. Noe må imidlertid ha skjedd med biblioteket før Plutarks tid, siden han rundt år 100 kunne hevde at det hadde blitt ødelagt.[22].
Plutark nevner videre at Kleopatra år 47 f.Kr. ble forært de 200.000 bøkene i biblioteket i Pergamon, som erstatning for de som gikk tapt. Plutark selv kommenterer her at hans kilde ikke er særlig troverdig. Historien viser imidlertid at biblioteket i Alexandria mest trolig ikke hadde sluttet å eksistere.[25]
Alexandria var for øvrig preget av tronstridigheter frem til år 30 f.Kr., da Egypt ble romersk provins.
Da geografen Strabon besøkte Alexandria på 20-tallet f.Kr., virker det som at han i sin skildring tok forbehold om beskrivelser fra 200-tallet f.Kr. av omfanget av biblioteket virkelig kunne være sanne[22], samtidig som han i sine arbeider benyttet ressurser i Museion og dermed var kjent med omfanget av biblioteket på hans egen tid.
Det er dermed ingen støtte i kilder til at biblioteket hadde i nærheten av samme omfang som noen hundre år før, selv om Museion fortsatt var et senter i Alexandria. Fra omtrent denne tiden er også matematikeren og ingeniøren Heron av Alexandria (ca.10-ca.75).
116-126 e.Kr. oppsto det i Alexandria innbyrdeskrig mellom grekere og jøder. Under den påfølgende gjenoppbyggingen, grunnla keiser Hadrian et nytt bibliotek i Caesareum, et tempel dedisert keiser Augustus. Noen år etter dette finner vi ved Museion astronomen og matematikeren Klaudios Ptolemaios (som beskrev verdensbildet som skulle råde til Kopernikus og Kepler), og medisineren Galenos.
Tidlig på 200-tallet ble byen angrepet og plyndret av keiser Caracalla, alle keiserlige bidrag til Museion ble stanset, og alle utlendinger ble forvist fra lærestedet.[26] I 269 erklærte den syriske byen Palmyra krig, opprøret ble på 270-tallet knust av keiser Aurelian, men deler av palassområdet ble ødelagt, og det er sannsynlig at i alle fall deler av boksamlinger som eventuelt var på palassområdet gikk tapt i kampene.[26] I 298 plyndret keiser Diokletian byen, det er sannsynlig at det praktfulle palasset fra grekernes storhetstid igjen var utsatt.
Selv om det ikke er mulig å oppgi en klar dato for når biblioteket var borte, er historikerne ganske samstemte om at det meste av det som må ha vært igjen av det store biblioteket, var borte før år 300.[26]
Biblioteket ved Serapis-templet
Det er uenighet om når biblioteket ved Serapis-templet ble etablert. Selve templet ble bygget av Ptolemaios III og var lagt til det høyeste sted i byen. Serapis var en gud oppfunnet av ptolemeerne for å skape en allianse mellom gresk og egyptisk religion .[15] Simon Singh skriver at Kleopatra reetablerte biblioteket i Serapis-templet.[27] Hannam mener imidlertid at dette finnes ingen beviser for, se også diskusjon over.
Strabon skrev rundt år 20 f.Kr. at templet da var i dårlig stand.[15] Kilder skriver også om brann i Serapis på 100-tallet e.Kr.
År 172 ble templet gjenoppbygd til et av de flotteste byggene i Alexandria, og blir i en kilde sammenlignet med en av de flotteste bygningene i Roma.[15] Hannam mener at det trolig først var etter denne gjenoppbyggingen at det var noe større bibliotek i Serapis.[15]
En gang på 300-tallet ser det ut som at et muligens nytt lærested med navnet Museion var blitt etablert et annet sted i Alexandria enn på palassområdet Brucheion, men i kildene er det kun opplysninger om hvem som var medlemmer, det er ingen sikre opplysninger om sted eller andre sider ved institusjonen.[28] Noen tror at dette nye stedet var Serapis.
I 391 provoserte biskop Theophilus hedenske fraksjoner ved å ødelegge templer og avsløre knepene som ble brukte for å lure folk til å tro at gudene talte gjennom de hule tempelstatuene.[29] Dette førte til at flere nyplatonske professorer gjorde opprør og forskanset seg i Serapis. Etter at keiseren hadde gitt dem fritt leide, ble murene rundt ødelagt slik at templet ikke lenger kunne brukes som festning.
Opplysningstidens tolkninger som hos Edward Gibbon, som etablerte forestillingen om at kristne ødela biblioteket på dette tidspunktet, stemmer ikke med kildene. For eksempel skriver den samtidige nyplatonske historikeren Eunapios, som ellers ikke la mye imellom i sin omtale av kristne, ingenting om at bokruller skulle være ødelagt.[30]
Ødelagt av araberne?
Det er en myte at biblioteket ble ødelagt av arabere. Hannam skriver at dette blir tilbakevist av de fleste historikere i dag.[15]
Den mørke middelalder?
Både de delvise ødeleggelsene av Serapis i 391, og senere arabernes invasjon, har blitt brukt for å vise at en mørk middelalder ble innledet.
Den moderne fortellingen om ødeleggelsen av biblioteket i Alexandria er et eksempel på en omfattende mytologisering av kirkens negative rolle i senantikken. I den bestselgende boken og tv-serien Kosmos legger Carl Sagan den endelige ødeleggelsen av biblioteket i Serapis til like etter Hypatias død år 415.[31]
I boken Fermats siste sats (2004) skriver Simon Singh at med ødeleggelsen av bøkene i 391 var nedstigningen til den mørke middelalderen begynt.
I realiteten var det kontinuerlig intellektuell aktivitet i Alexandria i alle fall til 600-tallet e.Kr.[15][32] Selv om det store biblioteket var borte før år 300, var det andre biblioteker og flere filosofiskoler i byen.
Arven etter biblioteket
I hvor stor grad biblioteket i Alexandria var viktig for å bevare deler av den gamle litteraturen er vanskelig å si noe sikkert om. Blum (1991), s. 104, vektlegger ringvirkningene av de store bibliotekene mens de eksisterte. Canfora (1989) The vanished library, s. 197, viser til at de større boksamlingene ble offer for ødeleggelser og skriver at bøkene som er overlevert oss ikke kom fra de store sentrene men fra 'marginale' steder, som klostre og spredte manuskripter i privat eie.
Aktiviteten ved Museion bidro uansett til flere fremskritt innen vitenskap, se avsnittet Hva inneholdt biblioteket.
Dagens bibliotek fra utsidenBiblioteket fra innsiden
Selv om Alexandria lenge hadde hatt et universitetsbibliotek, så var det ikke like berømt som det gamle. Helt fra 1960-årene har man derfor ønsket seg et nytt studiesenter med bibliotek. I 1990-årene begynte man å bygge, i nærheten av stedet hvor det berømte biblioteket lå, og i 2003 åpnet man det nye og svært moderne biblioteket.
Dette var mulig takket være donasjoner fra andre store biblioteks samlinger, både fra Amerika og Europa. Det nye biblioteket mottok også støtte fra blant annet UNESCO, og mottok økonomisk støtte og gamle manuskripter fra den arabiske verden, som også ønsket å få på plass et seriøst, internasjonalt studiesenter i Midtøsten.
^Roger S. Bagnall: «Alexandria: Library of Dreams» i: Proceedings of the American Philosophical Society, vol. 146, no. 4 (December 2002) s. 353, gjengitt i O'Sullivan, Dan (2009), s. 17.
^Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria» Hannam tar utgangspunkt i en bokrull 10 cm i diameter og 50 cm bred. Minimum plassbehov vil da være tilsvarende et rom som er fem meter høyt og 30 meter x 30 meter i grunnflate. Hannam skriver at dette absolutt ville ha vært mulig for aleksandrinerne å bygge, men at slike store bygninger ikke er nevnt i kildene.
^Plutark skriver at det var den romerske generalen Markus Antonius som gav Kleopatra bøkene. Plutark gjør i sammenhengen det klart at han videreformidler historier han selv ikke regner som sanne, i Hannams oversettelse: «Calvisius, however, was looked upon as the inventor of most of these stories», se Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria». Muligens fungerte historien som bakvaskelse av generalen, som var kjent for å være uvitende når det gjaldt litteratur, se Canfora: The vanished library, s. 72.
^Sagan, Carl (1983): Kosmos, s. 335. Sagan skriver makthaverne mente «at for dem som søkte åndelig veiledning, var én bok tilstrekkelig! Det forhatte biblioteket (…) forsvant for godt.» Sagan henviser her til Dickson White.
^Dzielska, Maria (1995): Hypatia of Alexandria, s. 105.
Litteratur
Blum, Rudolf (1991). Kallimachos. The Alexandrian library and the origins of bibliography. University of Wisconsin Press.
Davidsen, Bjørn Are (2010). «Når bøker brenner - biblioteket i Aleksandria.». Da jorden ble flat. Mytene som ikke ville dø. Luther Forlag.
O'Sullivan, Dan (2009). «The Library of Alexandria». Wikipedia: A New Community of Practice?. Ashgate.
