Bibelbeltet er et kallenavn for regioner i flere land der misjon og kristen forkynnelse står sterkt, blant annet i Nederland, i USA og i de områdene av Skandinavia der frikirkelig evangelisk protestantisme utgjør en gjennomgripende del av kulturen. I USA, hvor betegnelsen ble lansert i 1924, tilsvarer Bibelbeltet omtrent sørstatene (selv om Nord-Dakota har den laveste andelen ikke-religiøse, med 5 %). I kolonitiden (1606–1776) var sørstatene et tyngdepunkt for den anglikanske kirke. Senere har området vært preget av baptistiske og metodistiske vekkelsesbevegelser.

I Nederland strekker bibelbeltet seg fra Zeeland i sørvest, gjennom Betuwe og Veluwe, til de nordlige delene av Overijssel. Også Flevoland har blitt en del av det nederlandske bibelbeltet. Dette området ble utvunnet fra havet i perioden 1957–1986. Den ortodokse formen for reformert kristendom som tidligere preget befolkningen ved IJsselmeer fikk snart fotfeste også i de nye områdene – som ble en egen provins så sent som i 1986. Den historiske årsaken til det nederlandske bibelbeltet er katolikkenes forfølgelse av protestanter under og etter åttiårskrigen.

I Sverige finnes det et bibelbelte sør for innsjøen Vättern, ved Jönköping der særlig pinsemenighetene står sterkt. Dette bibelbeltet fortsetter i Bohuslän, et område hvor frikirkene tradisjonelt er sterke. I Danmark er den pietistiske indremission særlig tallrike i bibelområdet omkring Ringkøbing Fjord i Vest-Jylland.

Bibelbeltet brukes også om et område med høy folkelig kristen tro. Det norske bibelbeltet strekker seg langs kysten fra Agder til Møre og Romsdal, eller Vestlandet og Sørlandet.^[1][2] Man snakker også om "det lille bibelbeltet" som strekker seg i de skogkledde områdene langs svenskegrensen i Indre Østfold og innbefatter kommunene Rømskog, Marker og Aremark.^{[trenger referanse]}