Betzy Holmberg studerte lenge ved musikkonservatoriet i Leipzig, hvor hun også fikk oppført flere av sine komposisjoner. I 1882 ble hun tildelt Mozartstipendet for ett år.[4] Ved hennes Hauptprüfung i 1882 ble det fremført en suite som viste «… baade Opfindelsesevne og dygtighed i den harmoniske Bearbeidelse».[5] Stykket utfoldet seg over fire satser, og ifølge samtidig avisomtale hevet dette verket seg betydelig over alminnelige begynnerarbeider.[6] Stykket ble blant annet fremført i Helsingfors i 1886.[7] I 1883 ble adagio- og scherzo-satsen fremført av den svenske operas personale i Tivoli i København.[8]
I den danske avisen Nationaltidende ble suiten trukket frem i likestillingsdebatten: «Som et interessant Exempel paa, sat Kvinderne, som paa saa mange andre Felter nu ogsaa i Kompositionen af Musikville stille sig Side om Side med Manden, foreligger en Suite for Piano og Violin af Betzy Holmberg Op. 2, uden at det dog kan siges, at denne Suite, hvad det vigtige Spørgsmaal i Kompositionen "Opfindelsen" angaar, har bragt Spørgsmaalet om Kvindens naturlige Ligeberettigelse med Manden som skabende Tonekunstner nærmere sin løsning i Kvindernes favør.»[9]
Betzy Holmberg var datter av den finske kunstmaleren Gustav Werner Holmberg og hans hustru, den norske kunstmaleren Anna Glad.[4] Hun ble gift med forretningsmannen Johann Heinrich Ludwig Deis.
Utvalgte verker
1883: Suite für Pianoforte & Violine componirt und Herrn Musikdirector S. Jadassohn in Dankbarheit gewidmet von B. Holmberg. Op. 2, Carl Warmuth, Kristiania[5]
