| Beth Hart |
|---|
![]() |
| Født | 24. jan. 1972[1] (52 år)
Los Angeles |
|---|
| Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, musiker, sanger, komponist, kunstmaler, gitarist, plateartist |
|---|
| Utdannet ved | Los Angeles County High School for the Arts |
|---|
| Nasjonalitet | USA[2] |
|---|
| Utmerkelser | Blues Music Award |
|---|
| Musikalsk karriere |
| Sjanger | Soulmusikk, bluesrock, jazz-fusion, blues |
|---|
| Instrument | Gitar, piano, vokal |
|---|
| Stemmetype | Alt[3] |
|---|
| Aktive år | 1993– |
|---|
| Plateselskap | 143 Records, Lava, Atlantic Records, MNRK Music Group, Mascot Records |
|---|
| Nettsted | https://bethhart.com |
|---|
| IMDb | IMDb |
|---|
|
Beth Hart på Notodden Blues Festival i 2009 Foto: Rockman
Beth Hart (født 24. januar 1972 i Los Angeles) er en amerikansk sanger som slo igjennom med sangen «LA Song (Out of This Town)».
Hun synger en blanding av rock, blues og gospel, og har visse likhetstrekk med Janis Joplin og Joan Armatrading. Hun debuterte musikalsk i 1996 med «The Beth Hart Band» og musikkalbumet Immortal. Hun har flere ganger opptrådt i Norge, blant annet på Rockefeller, Notodden Blues Festival, Skånevik Bluesfestival, Wrightegaarden, Hell Blues Festival, Månefestivalen i Fredrikstad, Sommerspillet i Arendal og på Midnattsrocken i Lakselv.
Hun har lagt et liv med narkotika- og alkoholmisbruk bak seg, og dette har klart influert hennes sangtekster.
Diskografi
- Immortal (1996)
- Screamin' for Supper (1999)
- Leave the Light on (2003)
- Live at Paradiso (2005)
- 37 days (2007)
- My California (2010)
- Don't Explain med Joe Bonamassa (2011)
- Bang Bang Boom Boom (2012)
- Seesaw med Joe Bonamassa (2013)
- Live In Amsterdam med Joe Bonamassa (2014)
- Better Than Home (2015)
- Fire On The Floor (2016)
- Black Coffee med Joe Bonamassa (2018)
- War in My Mind (2019)
- A Tribute to Led Zeppelin (2022)
- You Still Got Me (2024)
Referanser
Eksterne lenker
.jpg)
