Bernt Hagtvet
Født		5. mars 1946 (78 år) Oslo[1]
Beskjeftigelse		Statsviter, universitetslærer, skribent
Utdannet ved		Yale University Nuffield College
Ektefelle		Guri Hjeltnes
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser		Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo (2009) Humanistprisen (2006) Fangenes Testamente (2002) Eilert Sundts forskningspris (2017)[2]
Arbeidssted		Universitetet i Oslo
Fagfelt		Statsvitenskap,[3] litterær aktivitet,[3] ekstremisme,[3] demokrati,[3] menneskerettigheter,[3] folkemord[3]
Utdannelse		M.Phil. i statsvitenskap

Bernt Hagtvet (født 5. mars 1946 i Oslo) er en norsk statsviter, skribent og debattant. Hagtvet er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II i internasjonale studier ved Oslo Nye Høyskole, og har også vært professor II ved Universitetet i Bergen. Han er spesialist på ekstreme politiske bevegelser, demokrati, menneskerettigheter og folkemord.^[4]

Hagtvet er utdannet ved UiB og UiO og var Fulbright-stipendiat ved Yale University (USA) og University of Oxford (England), hvor han ble M.A. i internasjonale relasjoner i 1972 og M.Phil. i statsvitenskap i 1974. Som student møtte han Hannah Arendt, som ifølge han selv har vært et viktig faglig forbilde.^[5] På begynnelsen av 1980-årene arbeidet han ved Oppland distriktshøgskole på Lillehammer. Han var deretter forskningsleder og forskningssjef ved programmet for menneskerettigheter ved Chr. Michelsens Institutt fra 1983 til 1994, og samtidig professor II ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. I 1994 ble han ansatt som professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hagtvet er også styremedlem ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hagtvet har spesielt beskjeftiget seg med europeisk politikk, ekstrembevegelsers historie og sosiologi, og politisk teori. Innen politisk teori har han særlig konsentrert seg om demokrati- og menneskerettighetsstudier. I den senere tid har han fokusert på folkemord- og totalitarismestudier. Hagtvet ble emeritert (pensjonert) i 2016^[6][7] og fikk samme år stilling som professor II i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole.^[8][9]

Hagtvet har gjennom flere år utmerket seg som kritiker av særlig AKP(m-l), Rød Valgallianse og Sosialistisk Venstreparti. Videre har han vært sentral i stiftelsen Humanistiske sosialdemokrater, en stiftelse med mål om å «bevisstgjøre arbeiderpartipolitikere i spørsmål knyttet til religion og livssyn».^[10]

I 2003 kritiserte han AKP for ikke å ha tatt oppgjør med sin fortid, særlig støtten til Pol Pots regime.^[11][12] I etterkant av terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 trakk Hagtvet en parallell mellom høyreterrorisme og venstrerrorisme ved å vise til at AKP (ml) angivelig var nær ved å takke ja til terrorbistand fra den tyske terrorgruppen Rote Armee Fraction (RAF).^[13]. Tidligere leder i AKP (ml), Pål Steigan hevdet Hagtvets påstander var ren løgn og krevde bevis for påstandene. Hagtvet har også tatt til orde for å granske SVs historie, et parti han har kritisert for «ukritisk begeistring» for bestemte diktaturer, særlig DDR.^[4]

I 2010 trakk han seg som foredragsholder under Bjørnsonfestivalen fordi festivalledelsen inviterte den svenske forfatteren Jan Myrdal, som Hagtvet betegnet som «folkemordsforsvarer og diktaturtilhenger».^[14] I forbindelse med debatten da Peter Handke mottok Ibsenprisen for 2014 tok Hagtvet avstand fra utdelingen og sa at Handke i sin litteratur ga «legitimitet til en av etterkrigstidens verste regimer og forbrytere, Milosevics, Karadzic? og Mladics etnisk rensende stor-serbiske nasjonalisme».^[15] Hagtvet innrømmet at han ikke hadde lest Handke, men henviste til Michael McDonalds artikkel «The Apologist» som han bygde sine anklager på.

Høsten 2016 blusset det opp en debatt omkring miljøet Nettverk for studier av totalitarisme (NEST), som Hagtvet er tilknyttet. Forfatteren Kjartan Fløgstad kritiserte NEST for å opptre som «tankepoliti» og ødelegge for den offentlige debatten med ukontrollerbare begreper som «de totalitære». Særlig demonstrerte den spanske borgerkrigen det problematiske med begrepsbruken, ifølge Fløgstad. Der var det den angivelige «totalitære» Sovjetunionen som støttet den demokratiske republikken, mens demokratiske land som USA, Storbritannia, Norge m.fl. offisielt førte en nøytralitetslinje, men som i praksis ofte endte med avgjørende støtte til Francos fascister.^[16] De hjemvendte brigadistene, som hadde kjempet mot Franco, ble derimot ofte straffet. Mange av dem var kommunister. Dette er en av grunnene til at norske historikere i liten grad har beskjeftiget med den spanske borgerkrigen, poengterte Fløgstad.^[16] Flere norske norske historikere støttet Fløgstads poeng.^[17] Hagtvet avviste Fløgstads kritikk og nektet å gå inn i noen polemikk fordi han betraktet ham som «en ren klovn i politiske og historiske spørsmål».^[16]

I 1999 laget han radioserien Humanisme i Norden (produsent Lisa Kristin Strindberg, NRK). Han var blant stifterne av Humanistiske sosialdemokrater i 2006.

Fra 2007 arrangerte Hagtvet, sammen med Anders Ravik Jupskås, jevnlige debattmøter («frokostmøter»), kalt «Frokost med Bernt»,^[18] ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO.

Hagtvedt er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.^[19]

• 1993 - FAFO-prisen for sitt arbeid knyttet til Stein Rokkan (1993)
• 2002 - Fangenes Testamente for sitt arbeid for å spre opplysning om folkemord og andre forbrytelser mot menneskeheten.^[20] Prisen deles ut av Aktive fredsreiser i samarbeider med Institutt for fredsforskning.
• 2006 - Humanistprisen "for hans klare markering av en humanistisk posisjon i spørsmål som gjelder demokrati, menneskerettigheter, ånds- og ytringsfrihet og likeverd for mennesker av ulik tro og kulturbakgrunn».^[21]
• 2009 - Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo.
• 2017 - Eilert Sundts forskningspris^[22][23]

• (no) Publikasjoner av Bernt Hagtvet i BIBSYS
• (no) Publikasjoner av Bernt Hagtvet i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
• Venstreekstremisme - ideer og bevegelser redaktør sammen med Øystein Sørensen og Nik. Brandal, 2013 ISBN 9788282650700
• Ideologienes århundre : en personlig vandring i det 20. århundrets politiske idéhistoire, 2010 ISBN 978-82-8265-004-5
• Folkemordenes svarte bok, (redaktør), Oslo: Universitetsforlaget, 2008; ISBN 978-82-15-01308-4
• Hvor gjerne vilde jeg have været i Deres sted- : Bjørnstjerne Bjørnson, de intellektuelle og Dreyfus-saken, Oslo: Forum Aschehoug, 1998; ISBN 82-03-29091-4
• Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal Samling 1933–1945 i tekst og bilder (med Hans Fredrik Dahl og Guri Hjeltnes), Oslo: Pax, 1995 [3. utg.]; ISBN 82-530-1487-2
• Politikk mellom økonomi og kultur: Stein Rokkan som politisk sosiolog og forskningsinspirator (redaktør), Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1992; ISBN 82-417-0124-1
• Menneskerettighetene som forskningstema og politisk utfordring: internasjonale perspektiver (redaktør), Oslo: Ad Notam, 1988; ISBN 82-417-0000-8
• Who were the fascists: social roots of European fascism (redaktør med Stein Ugelvik Larsen og Jan Petter Myklebust. Bergen: Universitetsforlaget, 1980

• Den fundamentalistiske ateismen, artikkel 2007
• Presentasjon på UiOs sider Arkivert 7. februar 2009 hos Wayback Machine.
• Universitetet i Oslos priser 2009