Beitesjampinjong (Agaricus campestrisL. : Fr.) er en skivesopp i slekten sjampinjonger. I likhet med mange andre sjampinjonger er den en velsmakende matsopp. Den finnes i store deler av verden, og vokser på fuktige gressplener og sletter hvor den danner fruktlegemer på sensommeren og tidlig høst. Den har hvit hatt og stilk, mørke skiver og ring på stilken, men ikke slire ved foten.
Hvis en ønsker å sanke den i naturen bør en være kjent med at den kan forveksles med den dødelig giftige hvit fluesopp.
Sjampinjongene tilhører skivesoppordenen som i det store og det hele kjennetegnes ved at sporene produseres i et skiveformet hymenium under hatten. Den har en indre hylle som hos unge fruktlegemer beskytter skivene, men som sprekker opp etterhvert som det vokser i størrelse. Når det sprekker dannes det en ring på stilken, et av de viktige kjennetegnene på sjampinjonger. Skivene er til å begynne med grå til grålig brun eller rødlig. Siden farges de mørkere og mørkere av de brune til mørkebrune sporene. Dette kjennetegnet i kombinasjon med den tydelige ringen på stilken bidrar til å det karakteristiske utseendet. Det skiller også hvite sjampinjonger fra hvit fluesopp som alltid har helt hvite skiver.[4] Den har aldri slire ved basis av stilken slik hvit fluesopp har.
Beitesjampinjongseksjonens arter har negativ «Schäffers reaksjon»[n 1] og gir heller ikke nevneverdig fargeendring ved påføring av kaliumhydroksid.[1] Ved trykk vil fruktlegemet bare såvidt gulne, sjeldent anløpe rødlig.[1] Ved gjennomskjæring vil kjøttet gjerne bli rosa eller rødlig nær overgangen mellom hatt og stilk, og noen ganger gulne ved basis.[1] Lukten er ikke påfallende, men kan hos noen arter i beitesjampinjongseksjonen lukte litt anis hos yngre eksemplarer.[1] Ringen kan variere mellom enkel og dobbel, tykk eller fibrøs.[1]
Beitesjampinjongens hatt blir mellom 5 og 10 centimer i diameter og hvit. Som ung er skivene under hatten rosa, men etterhvert mørkner de til brunrøde og til slutt mørk brun.[5]Sporeavtrykket er altså mørkebrunt. Stilken som kan bli mellom 3 og 7 centimeter høy bærer en enslig tynn ring. Ved trykk blir det hvite soppkjøttet vanligvis svakt rødlig og etterhvert brunt. Den lett giftige giftsjampinjongens kjøtt blir umiddelbart gult ved trykk eller skraping og endres gradvis til grå flekker.[4]
Navnet
Det vitenskapelige slektsnavnet Agaricus kommer av gresk agarikon som ble brukt for å omtale en sopp som sannsynligvis var i bruk av et folk som kom fra Agaria.[5] Det latinske artsepitetet campestris betyr mark eller slette. Sjampinjong kommer av fransk «champignon» som rett og slett betyr sopp.[5]Beitesjampinjong har sammenheng med den typiske utbredelsen.
giftighvit fluesopp med helt hvite skiver og knoll på stilken.
Utbredelse
Man finner sjelden denne soppen i skoger. Det typiske utbredelsesområdet er fuktige gressplener, eller sletter hvor den ofte forekommer i såkalte «hekseringer». Den vokser over hele verden, men er bare sporadisk rapportert utenfor hovedutbredelsesområdet i Europa, Nord-Amerika og Australia.[6]
Bruk
Beitesjampinjong er mild i smaken, og smaker svært godt. Den kan sankes mellom juli og oktober over hele Norden, til og med høyt i fjellet.
Noter
^Se avsnittet «Beskrivelse» i artikkelen om sjampinjonger. Det vil si at reaksjonen ved påføring av anilin og salpetersyre i kryssende striper på hatten ikke fører til at krysningspunktet blir dyp flamme- eller teglrødt.
Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige.
