Han var allerede i 1910 kommet fram til å lage billeder som var fullt abstrakte, og mer og mer med bare primærfargene. Under deler av første verdenskrig bodde og arbeidet han i kunstnerkolonien i Laren, sammen med Van Doesburg og en «strandet» Mondrian, som egentlig var flyttet til Paris, også befant seg. En del av tiden drøftet de seg fram til kunstprinsippene som ble lagt til grunn for De Stijl. Hans hovedkunde i denne periode var kunstsamlerenfru Kröller-Müller.
I De Stijl-perioden og en tid etterpå, malte han helt abstrakte bilder, i likhet med Mondrian. Mens Mondrian hadde arbeidet seg fra det figurative, arbeidet Van der Leck seg den andre veien, slik at man kunne se sammenheng fra motiv til bilde. «Rytteren», som befinner seg i jaktslottet St. Hubertus er eksempel på det.
Jaktslottet (nå del av Kröller-Müller-museet) er preget av hans arbeide med interiøret i 1919 – 1920, og er forøvrig tegnet av den kjente nederlandske arkitekten Berlage.
I 1930 fikk han i oppdrag av varehuseier Jo de Leeuw, å forme ut interiør, vindusutforming, logo og annonsering. Han utformet da helt egenartede skrifttyper. Disse videreutviklet han i 1941 for avant-garde-magasinet Flax. De finnes i dag som digital rekonstruksjon fra 1994 som Architype van der Leck.
Som maler forble han relativt ubemerket utenom i Nederland. Han kom i skyggen av sin venn og kollega Piet Mondrian. Utover fra 1920-årene ble bildene hans noe mere figurative og med titler som ga betrakteren hint om hva som lå bak.
Referanser
^Benezit Dictionary of Artists, «Bart Anthony Van Der Leck», Benezit-ID B00106104[Hentet fra Wikidata]
^RKDartists, «Bart van der Leck», RKD kunstner-ID 48700[Hentet fra Wikidata]
^abArchive of Fine Arts, abART person-ID 103199, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
^abLeck, Bart (Anthonij) van der, oppført som Bart (Anthonij) van der Leck[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, BNF-ID 126438576[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
