På tross av at Thackeray aldri hadde valgte politiske verv, ble han ansett som den mektigste mannen i delstaten Maharashtra.[3] Den politiske plattformen til Thackeray er basert på hindunasjonalisme og marathisk etnosentrisme.
Keshavs politiske synspunkter inspirerte sønnen Bal Thackeray.[7]
Thackeray begynte karrièren på 1950-tallet som avistegner i Free Press Journal i Bombay. Avistegningene ble også trykket utenfor Indias grenser, blant annet i søndagsutgaven av The New York Times. Utover på sekstitallet ble han mer interessert i politikk, og var med på utgivelsen av marathi-avisen Marmik.
Thackeray stiftet Shiv Sena i 1966. Basisen for partiet var at Thackeray mente at det kulturelle presset utenfra på Maharashtra var for stort. Som Shiv Sena-leder har han blant annet gått hardt ut mot muslimsk innvandring til byen, har blitt anklaget for å fyre opp under de anti-muslimske opptøyene som kostet nesten tusen mennesker livet i 1992–93[3]. Han har også uttalt at han er en fan av Hitler og sagt at når «muslimer i India oppfører seg som jødene gjorde i Tyskland, så må India takle muslimene på samme måte som Hitler-Tyskland behandlet jødene».[8]
På 1990-tallet fikk han omdøpt byen Bombay til Mumbai (etter gudinnen Mumbadevi)[3].
Thackeray og partiet ble etterhvert en politisk maktfaktor. Etter valget i 1995 fikk Shiv Sena 138 av 288 seter i delstatsforsamlingen, og sammen med Bharatiya Janata Party dannet de en koalisjonsregjering.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bal-Thackeray, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]