Babypudder

Johnsons babypudder laget av talkum i en gammel boks med en rister på toppen
Tradisjonell beholder for babypudder i Sør-India laget av sølv
Babypudder kan påføres etter bleieskift og rengjøring av babyen

Babypudder er et snerpende pulver som brukes for å forhindre bleieutslett eller for kosmetisk bruk. Pudderet kan være sammensatt av talkum (isåfall kalles det også talkumpulver), maisstivelse eller potetmel.[1] Det kan også inneholde flere ingredienser som parfyme. Babypudder kan også brukes som tørrsjampo, rengjøringsmiddel (for å fjerne fettflekker) eller som luftfrisker.[2]

Helserisiko

Dersom talkum pustes inn (inhaleres) kan det forårsake aspirasjonspneumoni og granulom.[3] Alvorlige tilfeller kan føre til kroniske luftveisproblemer og død.[4][5] Partiklene i maisstivelsespulver er større og har mindre sannsynlighet for å bli inhalert.[6]

Noen studier har funnet en statistisk sammenheng mellom talkum som påføres mellomkjøttet av kvinnebabyer og forekomsten av eggstokkreft, men det er ikke konsensus om kausalitet. I 2016 saksøkte mer enn 1000 kvinner i USA Johnson & Johnson for at selskapet har skjult kreftrisikoen forbundet med babypudderet.[7][8] I 1975 uttalte en arbeider hos amerikanske Food and Drug Administration at «Ingen mor vil pudre sitt spedbarn med 1% av et kjent kreftfremkallende stoff uavhengig av om det er en stor sikkerhetsfaktor» som en kommentar på testmetodikken som J&J støttet.[9] I 2020 sluttet selskapet å selge talkumbasert babypudder i USA og Canada,[10] og sa at de ville stoppe alt talkumsalg over hele verden innen 2023. I stedet ville de gå over til en maisstivelsesbasert formel. Johnson & Johnson hevder imidlertid at det talkumbaserte babypudderet ikke inneholder asbest og er trygt å bruke.[11]

Se også

  • Talk, mineral brukt i talkumpulver
  • Maisenna, stivelse fra maiskorn

Referanser

  1. ^ «Aldri mer sår babyhud». HOFF Potetmel. Arkivert fra originalen 9. mars 2024. Besøkt 9. mars 2024. 
  2. ^ «20 Brilliant Uses for Baby Powder You've Never Considered». DIY & Crafts. Besøkt 15. august 2014. 
  3. ^ Harper, John; Arnold Oranje; Neil Prose. Textbook of Pediatric Dermatology. Blackwell Science. s. 156. ISBN 978-0-86542-939-0. 
  4. ^ Pairaudeau, P. W.; Wilson, R. G.; Hall, M. A.; Milne, M. (18. mai 1991). «Inhalation of baby powder: an unappreciated hazard». BMJ. 302 (6786): 1200–1201. PMC 1669894Åpent tilgjengelig. PMID 2043820. doi:10.1136/bmj.302.6786.1200. 
  5. ^ Mofenson, H. C.; Greensher, J.; DiTomasso, A.; Okun, S. (August 1981). «Baby Powder—A Hazard!». Pediatrics. 68 (2): 265–6. PMID 7267235. doi:10.1542/peds.68.2.265. 
  6. ^ Weil, Andrew. «How Bad Is Baby Powder?». Besøkt 22. mai 2020. 
  7. ^ «Talcum Powder Lawsuit». MesoWatch. Arkivert fra originalen 29. august 2019. Besøkt 15. august 2019. 
  8. ^ Johnson & Johnson Has a Baby Powder Problem Bloomberg, Retrieved April 20, 2017.
  9. ^ «J&J knew for decades that asbestos lurked in its Baby Powder». «“No mother was going to powder her baby with 1% of a known carcinogen irregardless of the large safety factor.” - An FDA official commenting in 1975 on the talc testing method J&J backed» 
  10. ^ Hsu, Tiffany; Rabin, Roni Caryn (19. mai 2020). «Johnson & Johnson to End Talc-Based Baby Powder Sales in North America». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 20. mai 2020. 
  11. ^ Hoskins, Peter (12. august 2022). «Johnson & Johnson to replace talc-based powder with cornstarch». BBC News. Besøkt 19. august 2022. 

Content Disclaimer

Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.

  1. The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
  2. There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
  3. It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
  4. Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
  5. Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.