Axé, eller Axé music, er en musikksjanger som oppsto i delstaten Bahia i 1980-årene under de populære manifestasjoner av Karnevalet i Salvador, en mix av frevo fra pernambuco^[1], afro-brasilianske rytmer, reggae, merengue, forró, maracatu og andre afro-Latin rytmer.^[2][3][4]

Men, det er feilaktig å bruke begrepet axé for å beskrive alle rytmene med afrikanske røtter eller musikkstil til alle band eller en artist som kommer fra Bahia ^[7]. Vi vet i dag, at ikke all bahiamusikk, er axé, fordi det er samba-reggae ^[8], først og fremst representert ved afroblokken Olodum, samba de roda, ijexá - spilles med ulike varianter av perkusjonsband fra afroblokken som Filhos de Ghandi, Cortejo Afro, Ilê Aiyê, Muzenza, blant annet, og pagode baiano er enda en variant av frevo, samt sertanejo og forró etc.^[2][3][5][9]

Ordet axé er en religiøs hilsen som er brukt i candomblé, noe som symboliserer positiv energi.^[9][10] Som gjeldende uttrykk for soteropolitano musikalsk krets, brukte den engelske musikkjournalisten Hagamenon Brito i 1987, med nedsettende konnotasjon, i betydning dansemusikk med internasjonale ambisjoner.^[3][10]

Med impulser fra media, spredte axé music seg raskt over hele landet (med realisering av off-season, karneval, den såkalte micaretas), og styrket så potensialet i markedet, produserte hits gjennom hele året, med noen av de største navnene Daniela Mercury, Ivete Sangalo, Claudia Leitte, Margareth Menezes, Asa de Águia, Chiclete com Banana blant andre.^[2][3][10]

Pionerene i sjangeren var musikerne i det berømte bandet Acordes Verdes, som backet Luiz Caldas og var studio-musikere for W. R, i Salvador. Den største arrangør i studio på den tiden, var komponisten Alfredo Moura.^[2]