Ateneum

Ateneum
PlasseringGloet[1]
ArkitektTheodor Höijer
Etablert1887
Åpnet1887
Årlig besøkstall400 000
Kart
Ateneum
60°10′12″N 24°56′38″Ø
AdresseKaivokatu 2, 00100 Helsinki
Nettstedhttp://www.ateneum.fi/

Finlands nasjonalgalleri Ateneum, 1887
Såret engel (1903) av Simberg henger i Ateneum; det er kåret til «Finlands nasjonalmaleri»

Ateneum er Finlands nasjonalgalleri. Kunstmuseet ligger ved jernbanetorget i Helsingfors, dets bygning er tegnet av arkitekt Theodor Höijer og ble ferdigstilt i 1887.

Bygningen inneholder i dag kunstmuseet Ateneum, Billedkunstens sentralarkiv (Kuvataiteen keskusarkisto) og Konstmuseenes utviklingsenhet (Taidemuseoalan Kehittämisyksikkö Kehys). Alle disse er enheter av Statens kunstmuseum (Valtion taidemuseo). Kunstmuseet omfatter også samtidskunstmuseet Kiasma og kunstmuseet Sinebrychoff.

Bygningen

Ateneums fasade er dekorert med skulpturer og relieff. Over hovedinngangen, i andre etasjes nivå, finnes byster av tre kjente kunstnere fra antikken: Bramante, Rafael og Fidias. Over dem igjen står fire kariatyder som bærer pedimentet. De fire symboliserer de fyre klassiske kunstartene arkitektur, maleri, skulptur og musikk. Fasadens høydepunkt er pedimentet, der Kunstens gudinne velsigner verk fra de ulike kunstartene. Disse skulpturene og relieffene er skapt av Carl Sjöstrand. Mellom vinduene i andre etasje finnes flere relieffer av finske og utenlandske kunstnere; utført av Ville Vallgren.

Under pedimentet står skrevet med gullbokstaver Concordia res parvae crescunt (I samklang spirer den lille); dette antas å henspille på den lange kampen for å få etablert et kunstakademi. Det finske kunstakademiet Kuvataideakatemia hadde tidligere tilhold i bygningen, sammen med Konstindustriella högskolan (Taideteollinen korkeakoulu).

Trälar under penningen (1893) av Eero Järnefelt

Samlingene

Samlingene omfatter ca. 20 000 arbeider, og er for en stor del bygget på donasjoner, hvorav en gave fra samleren H.F. Antell regnes som den viktigste.

Blant kunstnere som er representert i museet kan nevnes Hans Norsbo, Hugo Simberg, Pekka Halonen, Albert Edelfelt, Ferdinand von Wright (blant annet Stridande tjädertuppar), Magnus von Wright, Marcus Collin, Akseli Gallen-Kallela (blant annet triptyket Aino), Werner Holmberg, Helene Schjerfbeck (blant annet med Rekonvalesenten og flere selvportrett) og Eero Järnefelt (blant annet med Trälar under penningen), Johan Jakob Tikkanen. Skulptøren Johannes Takanen er også representert.

Referanser

Eksterne lenker