Asta Busingye Lydersen (født 1970) er en norsk-ugandisk skribent,artist og skuespiller[3]. Hun er del av av Queendom, en prisbelønt norskafrikansk kulturgruppe [4] som tidligere hadde flere medlemmer. Queendom fikk Oslo bys kunstnerpris for 2007 og spiller konserter og forestillinger med norsk-afrikansk perspektiv.
Asta Busingye Lydersen har deltatt i oppsetninger ved blant annet Riksteatret, Oslo Nye Teater, Trøndelag Teater, Hålogaland Teater og Nordic Black Theatre, samt hatt mindre roller i en rekke film- og TV-produksjoner.[5] Hun er medlem av Norsk Skuespillerforbund. Hun var programleder i NRKMigrapolis på TV og radio fra 2003 til 2006,[5] og gikk senere over til å jobbe som kulturprodusent, prosjektleder og programleder på prisutdelinger, kulturarrangementer og fagseminarer.
Busingye Lydersen var nestleder i Norsk kulturråd fra 2009–2015[3] hvor hun ledet Scenekunstutvalget, og deretter Utvalg for barne- og ungdomskultur. Siden 2017 har hun hatt verv som styremedlem på Nationalteatret[6] og Humanistisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, jurymedlem i Telenors Kulturpris og medlem av fagkomiteen i ArtEx, Talent Norge.
Artikler og essays (utvalg)
Sjokosjokk (feministisk essay i antologien RåTekst, Aschehough 1999)
^Monica Ngozichukwuka Ifejilika og Asta Busingye Lydersen (7. mars 2019). «Kronikk: Stå opp, dronninger! Med mikrofoner, penner, tastatur og brølende stemmer skal fremtiden skapes». www.aftenposten.no. Besøkt 7. mars 2023. «Da vi startet artistkollektivet Queendom i Oslo på slutten av 90-tallet kom vi ut av en aktivistisk ungdomsorganisasjon som het Afrikan Youth in Norway. En av de viktigste sakene var kampen for å få definere oss selv som norskafrikanere.»
^«Afropolitt». aschehoug.no. Besøkt 7. mars 2023. «Asta Busingye Lydersen tar oss med inn sin hverdag der hun deler nådeløse og skarpe observasjoner og diskuterer Norges kompliserte forhold til det flerkulturelle. I sitt personlige essay viderefører hun parolen fra 70-tallets kvinnekamp: Det personlige er politisk. Ved å dele historier fra sitt liv ber hun oss se Norge gjennom hennes øyne - som kvinne, som artist og som afropolitt.»
