Asindulum

Asindulum
Nomenklatur
Asindulum
Latreille, 1805
Populærnavn
spinnmygg[1]
(flathornsmygg)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
UnderordenBibionomorpha
FamilieKeroplatidae
Økologi
Antall arter 4 nålevende
Habitat særlig i skog, noen arter i huler
Utbredelse Holarktisk
Inndelt i

Asindulum er en slekt av spinnmygg beslektet med soppmygg.[2] De er middelsstore mygg som som oftest kan kjennes på at antennene er flattrykte fra siden. Larvene er rovdyr som spinner klebrige fangstnett, og noen arter tiltrekker byttet med lys.

Utseende

Middelsstore til nokså store, slanke, blanke, brunlige spinnmygg. Antennene er nokså korte, ikke påfallende utvidete. Vingene er klare med mørke årer, gjerne litt mørke ved forkanten. Det er en skrå åre (R2+3) mellom åren R1 og vingeforkanten (costa). Åren Rs (roten av R4+5) er delvis sammenvokst med M. Gaffelen i M har et ganske kort skaft. Åren CuP bakerst i vingen er velutviklet, slik at det er sju lange årer i vingen. Beina er nokså lange uten børstehår på leggene. Bakkroppen er gjerne litt klubbeformet.

Levevis

Disse myggene finnes først og fremst på fuktige, skyggefulle steder, blant annet i tett skog og i huler.

Fangstnett

De voksne myggene blir ofte funnet på blomster, men det er særlig larvene i denne familien som har en interessant biologi. De er rovdyr som fanger byttet ved hjelp av klebrige fangstnett, som hos edderkopper.

Noen arter har larver som lever under tømmerstokker, i meitemarkganger og på undersiden av kjukesopp.

Utbredelse

Slekten har en holarktisk utbredelse. Den er funnet i Sverige, men foreløpig ikke i Norge.

Systematisk inndeling

Treliste

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. april 2021. Besøkt 3. april 2021. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 3. april 2021. Besøkt 3. april 2021. 

Kilder

  • Hutson, A.M., Ackland, D.M. og Kidd, L.N. 1980. Mycetophilidae (Bolitophilinae, Ditomyiinae, Didaocidiinae, Keroplatinae, Sciophilinae and Manotinae). Handbooks for the Identification of British Insects IX, 3.
  • Rindal, E., Gammelmo, Ø. og Søli, G.E.E. 2008. On the family Keroplatidae in Norway (Diptera, Mycetophiliformia). Norwegian Journal of Entomology 55: 81-85.
  • Søli, G.E.E., Vockeroth, J.R. og Matile, L. 2000. Families of Sciaroidea. Side 49-92 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix. Science Herald, Budapest.
  • Økland, B. og Søli, G.E.E. 1992. The genus Keroplatus Bosc, 1792 – an interesting addition to the Norwegian fauna (Diptera: Keroplatidae). Fauna norvegica Serie B 39: 85-88.
  • Nettressursen Fauna Europaea. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

Autoritetsdata

Content Disclaimer

Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.

  1. The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
  2. There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
  3. It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
  4. Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
  5. Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.