Arvid Sundby

Arvid Sundby
Født23. apr. 1901[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania[3]
Død12. apr. 1999[4]Rediger på Wikidata (97 år)
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
EmbeteLeder for NSB Arkitektkontor
GravlagtVestre gravlund[2]

Bodø stasjon, kanskje Sundbys staseligste stasjonsbygning.
Koppang stasjon.
Røkland stasjon før 1957.
Oteråga stasjon.
Stensgata 11 i Oslo fra 1936.

Arvid Sundby (født 23. april 1901, død 12. april 1999) var en norsk arkitekt. Som mangeårig leder av NSB Arkitektkontor (1947-1971) hadde han stor innflytelse på norsk jernbanearkitektur i etterkrigstiden.

Sundby var utdannet ved Technische Hochschule i Karlsruhe i 1924.[5]

Jernbanearkitekt

Sundby tegnet en rekke ulike bygningstyper knyttet til jernbanen, som stasjonsbygninger, verksteder, lokstaller, vokterboliger og velferdshus. Som leder av Arkitektkontoret sto han bak en mengde bygninger på strekningene anlagt etter andre verdenskrig, sørlig på nordre del av Nordlandsbanen, som Røkland stasjonsbygning med lokstall og vokterbolig, Bodø stasjonsbygning, godshus og lokstall, Støver stasjon, Oteråga stasjon, Valnesfjord stasjon, godshus og hybelhus på Fauske stasjon.

Sørpå sto han bak utvidelsen av Dombås stasjon i 1956, som fikk eget tilbygg for restauranten. Godshusene på Lillehammer (1950) og Åndalsnes (1962) er også Sundbys verk.

Andre arbeider

Stilmessig beveget Sundby seg gjennom årene fra historisme (nyrenessanse, nybarokk) over mot funksjonalisme. Et eksempel er Stensgata 11 på Fagerborg i Oslo, en stor leiegård i funksjonalistisk stil fra 1936. Sundby samarbeidet med Arnstein Arneberg om det store funksjonalistiske forretningsbygget i Stortingsgaten 12 i Oslo, som sto ferdig i 1934.[6] I Oslo tegnet han også det store industrianlegget til Jordan-fabrikken på Løren, som sto ferdig i 1933.

Verker i utvalg

(Årstallene for stasjoner er byggeåret; disse kan avvike fra åpningsåret for aktuell stasjon og banestrekning.)

Kilder

  1. ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ digitalarkivet.arkivverket.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Arne Gunnarsjaa (1999). Arkitekturleksikon. Oslo. s. 757. 
  6. ^ Arne Gunnarsjaa (1999). Arkitekturleksikon (1999). Oslo. s. 54. 
  7. ^ https://www.okernloren.no/2017/07/31/les-byantikvarens-uttalelse-jordankvartalet-pa-loren

Litteratur