PROFILPELAJAR.COM

Arthur Quiller-Couch
Født	Arthur Thomas Quiller-Couch; 21. nov. 1863; Bodmin
Død	12. mai 1944 (80 år); Fowey
Beskjeftigelse	Lyriker, skribent, universitetslærer, litteraturkritiker, antologist, romanforfatter
Utdannet ved	Clifton College; Trinity College
Far	Thomas Quiller-Couch
Søsken	Lilian Quiller-Couch; Mabel Quiller-Couch
Barn	Bevil Quiller-Couch
Nasjonalitet	Storbritannia; Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt	Cornwall
Språk	Engelsk
Medlem av	Gorsedh Kernow (1928)
Utmerkelser	Knight Bachelor
Pseudonym	Q
Debut	Dead Man's Rock (1887)
Viktige verk	Oxford Book of English Verse
	Signatur
	Arthur Quiller-Couch på Commons

Arthur Thomas Quiller-Couch (født 21. november 1863, død 12. mai 1944) var en britisk forfatter som skrev under signaturen «Q». Han skrev det monumentale verket Oxford Book Of English Verse 1250–1900 (senere utvidet til 1918), og drev litteraturforskning og litterær anmeldervirksomhet. Han rettledet den litterære smaken til mange som aldri møtte ham, blant andre den amerikanske skribenten Helene Hanff, forfatteren av 84 Charing Cross Road, og dens oppfølger Q's Legacy; en selvbiografi om forfatterens livslange kjærlighet til bøker som begynner med Quiller-Couchs The Art of Writing.^[10] I tillegg ble han hyppig sitert av den fiktive advokaten Horace Rumpole via dennes forfatter, John Mortimer, Quiller-Couchs litterære amanuensis.

Liv og virke

Liv

Arthur Thomas Quiller-Couch ble født i Bodmin i Cornwall som resultatet av foreningen av to gamle lokale familier, Quiller og Couch, og han ble den tredje i en rekke av intellektuelle fra Couch-familien. Hans yngre søstre Florence Mabel og Lilian M. ble også skribenter og folkeminnegranskere.^[11] Hans far, dr. Thomas Quiller Couch (død 1884), var en kjent lege, folkeminnegransker og historiker.^[12] Hans bestefar, Jonathan Couch, var en framragende naturforsker, foruten også lege, historiker, klassisist, apoteker og illustratør, særlig av fisker. Hans sønn Bevil Brian Quiller-Couch ble en krigshelt og poet, og dennes romantiske brev til sin forlovede, poeten May Wedderburn Cannan, ble utgitt i den vakre og tragiske boken Tears of War.^[13] Han hadde også en datter, Foy Felicia, som den skotske forfatteren Kenneth Grahame tilegnet den første utgaven av sin bok The Wind in the Willows ettersom han tilskrev henne som inspirasjonen til figuren Ratty.^[14]

Quiller-Couch fikk sin utdannelse ved Newton Abbot College, deretter Clifton College, og til sist ved Trinity College ved University of Oxford hvor han også senere ble foreleser. Mens han holdt på å ta sin akademiske grad i 1886 var han i en kort tid også foreleser i klassisk litteratur ved Trinity.

Han jobbet en tid som journalist i London, hovedsakelig som bidragsyter til The Speaker, inntil han i 1891 bosatte seg i Fowey i Cornwall. Her ble han aktiv politiker for Det liberale parti. I 1910 ble han adlet. I 1928 ble Quiller-Couch ble gjort til bard (skald) av Gorseth Kernow, og han tok da den bardiske navnet Marghak Cough («Røde Ridder»). Han ble beæret med tittelen kommandør av Royal Fowey Yacht Club fra 1911 og beholdt tittelen fram til sin død.

Quiller-Couch døde i Fowey, hans hjemby, etter en trafikkulykke.

Litterær og akademisk karriere

Mens Quiller-Couch var ved Oxford utga han i 1887 Dead Man's Rock, en romantisk fortelling i samme ånd som Robert Louis Stevensons Skatten på sjørøverøya, og han fulgte denne opp med Troy Town (1888) og The Splendid Spur (1889). Han ble kjent med fortellingen The Rollcall of the Reef,^[15] basert på skipbruddet til HMS Primrose i 1807.

Han utga i 1896 en artikkelsamling med litterær kritikk, Adventures in Criticism. I 1898 gjorde han sitt forsøk på å fullføre Robert Louis Stevensons ufullførte roman St. Ives.

Fra sine dager ved Oxford var han kjent som forfatter av poesi. Med unntak av parodiene kalt Green Bays (1893), er hans øvrige poesi samlet i Poems and Ballads (1896). I 1895 utga han en antologi med engelske lyrikere fra 1500-tallet og 1600-tallet, The Golden Pomp. Den ble etterfulgt i 1900 med den massive Oxford Book of English Verse, 1250–1900 (1900). Senere utgaver fra og med 1939 utvidet utvalget til poesi fram til 1918, og den forble den ledende generelle antologi på engelsk poesi fram til Helen Gardners New Oxford Book of English Verse i 1972.

I 1910 utga han The Sleeping Beauty and other Fairy Tales from the Old French («Tornerose og andre eventyr fra gammelfransk»), og var forfatter av en rekke populære romaner med lokalisering i Cornwall, samleutgaven het Tales and Romances, og ble utgitt i 30 bind i årene 1928-1929.

Han mottok et professorat i engelsk ved University of Cambridge i 1912 som han hadde livet ut. Samtidig ble han valgt til medlem (fellow) av Jesus College som han også holdt til han døde. Han ledet opprettelsen av et engelsk fakultet der, og ble beskrevet som en akademisk diplomat i et vanskelig samfunn.^[16] Alistair Cooke var en student av Quiller-Couch som fikk oppmerksomhet senere og han har en fremtredende posisjon i Nick Clarke semioffisielle biografi om Cooke. Clarke merket seg at Quiller-Couch ble ansett av samfunnet i Cambridge som «ganske eksentrisk», selv i henhold til universitetets standarder.

Quiller-Couch var en kjent litteraturhistoriker som publiserte utgaver av en del av William Shakespeares stykker i New Shakespeare, utgitt av Cambridge University Press, i samarbeid med Dover Wilson, og flere kritiske verker, blant disse er Studies in Literature (1918) og On the Art of Reading (1920). Han redigerte etterfølgeren til sin poesiantologi som ble utgitt i 1923. Han etterlot seg en selvbiografi ufullført, Memories and Opinions, men den ble uansett utgitt i 1945.

Arv

Quiller-Couchs antologi over engelsk poesi ble hyppig sitert av John Mortimers fiktive figur Horace Rumpole.

Romanen Castle Dor, en gjenfortelling av middelalderens Tristan og Isolde i moderne versjon, ble etterlatt uferdig ved Quiller-Couchs død, men den ble fullført mange år senere av Daphne du Maurier. Etter hva hun skrev i avisen Sunday Telegraph i april 1962 påtok hun seg arbeidet med betydelig angst på anmodning fra Quiller-Couchs datter og «i minne over lykkelige kvelder for lenge siden da 'Q' var vert ved søndagsmiddager.»^[17]

Quiller-Couch opptrer som en hovedfigur, framstilt av Leo McKern, i en TV-film fra BBC i 1992, The Last Romantics. Historien fokuserte på hans forhold til sin protesjé, F.R. Leavis og andre studenter.

Hans introduksjonsforelesninger ved Cambridge ble utgitt samlet i boken On the Art of Writing, og her finnes det populære ordspråket for forfattere, «murder your darlings», eller «kvitt deg med din yndlinger».^[18]

Verker

Romaner

Dead Man's Rock (1887)
Troy Town (1888)
The Splendid Spur (1889)
The Blue Pavilions (1891)
St Ives (1898), fullførte en uferdig roman av Robert Louis Stevenson
The Ship of Stars (1899)
Hetty Wesley (1903)
The Adventures of Harry Revel (1903)
Fort Amity (1904)
The Shining Ferry (1905)
Sir John Constantine (1906)

En samleutgave av Qs skjønnlitteratur er utgitt som Tales and Romances (30 bind, 1928–29)

Poesi

Green Bays (1893)
Poems and Ballads (1896)

Litterær kritikk og antologier

Adventures in Criticism (1896)
The Golden Pomp, (1895)
Oxford Book of English Verse, 1250–1900 (1900)
The Sleeping Beauty and other Fairy Tales from the Old French (1910)
The Oxford Book of Ballads (1911)
Studies in Literature (1918)
On the Art of Reading (1920)
On the Art of Writing (1916)
Oxford Book of English Prose (1923)

Selvbiografi

Memories and Opinions (ufullført, utgitt 1945)

Litteratur

Brittain, Frederick (1947): Arthur Quiller-Couch, a Biographical Study of Q, Cambridge: University Press
Quiller-Couch, A. T.: Memories and Opinions (ufullført, men ble uansett utgitt i 1945 selv om den dekker kun årene fram til 1887)
Rowse, A. L. (1988): Quiller-Couch: a Portrait of "Q"
Archer, William (1902): Poets of the Younger Generation, New York
Joshi, S. T. (2004): 'A brief essay on Quiller-Couch's ghost stories', i S. T. Joshi (red.): The Evolution of the Weird Tale
Quiller-Couch, A. T.; Quiller-Couch's lectures on the art of writing^[19]

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Arthur Thomas Quiller-Couch, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Thomas-Quiller-Couch, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 14351^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b NooSFere, oppført som Sir Arthur QUILLER-COUCH, NooSFere author ID -43198, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, oppført som Arthur Thomas Quiller-Couch, Find a Grave-ID 17945638, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
^ At the Circulating Library, At-the-Circulating-Library-ID 2712, besøkt 15. januar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13481344m; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 13481344m.
^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 14079075, Wikidata Q16744133
^ gorsedhkernow.org.uk, besøkt 28. august 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hanff, Helene (1986): Q's Legacy, Part 2, Penguin Books, (Google Books)
^ Well founded belief in the magic of water, The Age, Australia 2006
^ The Gentleman's magazine, Volume 216 (Google Books)
^ «Cavalier: Tears of War». Arkivert fra originalen 5. oktober 2010. Besøkt 26. oktober 2010.
^ Denne utgaven ble auksjonert på Bonhams 23. mars 2010 for 32 000 pund, jf. Flood, Alison (24. mars 2010): «First edition of The Wind in the Willows sells for £32,400». Guardian.co.uk.
^ Atteberry, Todd (8. mai 2009): The Roll Call of the Reef^{[død lenke]}
^ Eagleton, Terry (1983): Literary Theory. Oxford: Basil Blackwell. ISBN 0 631 132597; s. 30.
^ Artikkel i Sunday Telegraph utgitt som en introduksjon i bokens 1979-utgave.
^ On the Art of Writing, kapittel 12, avsnitt 6
^ Quiller-Couchs forelesning om kunsten å skrive hos Bartleby.com