I 1916 begav han seg til England og meldte seg som frivillig til Royal Flying Corps. Ved slutten av første verdenskrig hadde han nådd graden major og hadde kommandoen over nr. 92 Squadron RAF.[trenger referanse]
Han hadde ødelagt minst fire fiendtlige fly og deltatt i ødeleggelsen av tre andre sammen med flygerne Evander Shapard, Frank Billinge og Arthur Randell. Han ble også kreditert med sju seire for å ha gjort en fiendtlig maskin ute av kontroll.[trenger referanse] Han kom seg gjennom krigen med to skader og han ble tildelt Distinguished Flying Cross.
Etter slutten av første verdenskrig forble Coningham i Royal Air Force. På begynnelsen av 1920-tallet tjente han som flyinstruktør før han ble forflyttet til en militærbase ved Mosul i Irak.[trenger referanse] Sommeren 1923 ble Coningham forfremmet til skvadron-leder, og utnevnt som kommandant i nr. 55 Squadron.[trenger referanse]
Etter videre tjeneste ved Royal Air Force College ved Cranwell and Central Flying School, ble Coningham forfremmet til Wing Commander i 1931.[trenger referanse] Det neste året ble han sendt til Sudan som senior RAF-offiser.
Andre verdenskrig
I 1943 ble Coningham forfremmet til Air Marshal og regisserte taktiske operasjoner fra det britiske flyvåpenet i den allierte invasjonen av Sicilia og Italia som sjef for den første allierte Tactical Air Force.[trenger referanse] Som den ledende eksponenten av taktiske krigføringen for flyene, var Coningham det opplagte valget til å lede de allierte taktiske luftstyrkene i Nord-Europa, og i januar 1944 ble han kalt tilbake til England hvor han hjalp til under planleggingen av flystøtten for landgangen på strendene i Normandie under D-dagen.[trenger referanse]
Enkelte holdt ham ansvarlig for senkingen av fengselsskipene «Cap Arcona» og «Deutschland IV» den 3. mai 1945, som forårsaket 8000 dødsfall, hovedsakelig innsatte fra forskjellige tyske konsentrasjonsleirer.[trenger referanse] Dette er en av de største katastrofene som involverte skip i historien.
Han forble sjef for den andre taktiske flystyrken frem til 1945 juli da han ble erstattet av Sholto Douglas og i stedet ble han utnevnt til sjef for Flying Training Command.[trenger referanse]
Coninghams karriere endte den 1. august 1947 etter 30 år i tjenesten. Han forsvant i havet den 30. januar 1948 da han var ombord på flyet G-AHNP Star Tiger på vei til Bermuda og krasjet utenfor østkysten av USA.[trenger referanse]
