Plakat i Étretat i Normandie 2005 i anledning 100-årsdagen for Maurice Leblancs første roman om den populære franske «gentlemansforbyteren» Arsène Lupin. Romanfiguren er karakteristisk framstilt i flosshatt, kappe og kjole og hvitt.
Arsène Lupin er en fiktiv gentlemannstyv og gjennomgangsfigur i en serie populære kriminalromaner skrevet av den franske forfatteren Maurice Leblanc (1864–1941). Fortellingene om den elegante mestertyven er utgitt i rundt 24 bøker fra 1905 og framover.
Arsène Raoul Lupin er i romanene angitt som født i 1874 som sønn av Henriette d'Andrésy og Théophraste Lupin. Han er utdannet i jus og medisin, med spesialisering i dermatologi (hudsykdommer), og behersker flere klassiske og moderne språk flytende.
Lupins kjennemerker er gode manérer, stor kjærlighet til kvinner og uhyre listighet. Han har en fantastisk evne til å forkle seg, og ingen bortsett fra den britiske romandetektiven Sherlock Holmes (som dukker opp i flere Lupin-historier) kan gjennomskue hans forkledninger. Lupin svinger seg med mange forskjellige aliaser, og i flere av sine falske identiteter arbeider han som amatørdetektiv. Dette er aldri motivert av altruisme; han gjør det enten for vakre kvinners skyld, eller for å stoppe tyver og selv ta byttet.
Lupins antagonist er politiinspektør Ganimard som Lupin gang på gang narrer. Den eneste gangen Lupin ble tatt av Ganimard og havnet i fengsel (i La Santé), klarte han å rømme derfra.
Novellesamlingen Arsène Lupin, gentleman-cambrioleur fra 1906 kom i norsk oversettelse som Arsène Lupin – gentlemantyv i 1973.[1]
Leblancs inspirasjon til skikkelsen var anarkisten Marius Jacob som tidlig på 1900-tallet ble dømt for flere innbrudd og tyverier fra rikfolk.
