Arkhangelsk og Astrakhan, med
Moskva,
Stalingrad og
Leningrad (strategisk viktige byer ved utkanten av Tysklands faktiske fremrykning) også vist.
Arkhangelsk–Astrakhan-linjen (forkortet «A–A-linjen») var det militære målet for operasjon Barbarossa. Linjen er også kjent under navnet Volga–Arkhangelsk-linjen[1] eller det sjeldnere navnet Volga–Arkhangelsk–Astrakhan-linjen.
Planen ble først nevnt i Førerdirektiv 21 («Sak Barbarossa») den 18. desember 1940. I direktivet ble de militære målene og vilkårene for en tysk invasjon av Sovjetunionen fremsatt og hvordan A-A-linjen skulle oppnås som et overordnet militært mål.[2] Den tyske ledelsen sa for seg at den sovjetiske befolkningen skulle fordrives ost for linjen.[3]
Den hypotetiske A-A linjen-skulle strekke seg fra havnebyen Arkhangelsk ved Hvitehavet i det nordlige Russland, langs elven Volga til Astrakhan ved Det kaspiske hav i sør. Linjen er 3200 km fra Berlin.[3] Den tyske invasjonen feilet i å oppnå målene.
Størstedelen av Den røde armé skulle bli beseiret i et hurtig militært felttog vest for linjen, før vinteren startet.[4] Den tyske hæren antok at majoriteten av de sovjetiske militære forsyningene og mesteparten av Sovjetunionens matproduksjon og ressurser lå i områdene vest for A-A linjen.[4] Hvis linjen ble nådd ville Sovjetunionen miste 86 % av sine petroleumressurser. Avgrensingen av «A–A-linjen» som den endelige linjen som skulle oppnås var nøye planlagt av de militære planleggerne. Grunnen til at den militære fremrykningen skulle stoppe ved linjen var at det ble sett på som umulig å invadere alle de russiske områdene i en enkel militær kampanje på grunn av landets geografiske dimensjon. De gjenværende sovjetiske industrisenterne øst for linje skulle bombes fra luften av en stor luftstyrke.
Se også
Referanser
Autoritetsdata
.svg)
.svg){kind=link}