José Marti-ordenen Agostinho Neto-ordenen Storkjede av Santiago av sverdets orden (1989)[6][7] Storkjede av Infante Dom Henriks orden (1986)[6][7] Storkors av Løveordenen Storkors av Sydkorsordenen Order of Amilcar Cabral 1st Class[8] Amílcar Cabral Medal Order of Eduardo Mondlane, 1st class (1985)[9][10] Amílcar Cabral-ordenen Santiago av sverdets orden Infante Dom Henriks orden Løveordenen Sydkorsordenen
Fra 1964 var Pereira visegeneralsekretær i PAIGC og etter at Cabral ble drept i 1973, ble han partiets generalsekretær.[11][13] Da Kapp Verde ble en selvstendig stat i juli 1975, valgte nasjonalforsamlingen ham til landets første president.[12]
Pereira var tilhenger av union med Guinea-Bissau.[12] Han lovet demokrati da han ble valgt til president, men etter et kupp i Guinea-Bissau i 1980, slo han ned på opposisjon.[14] Etter dette ble også partiet Det afrikanske partiet for Kapp Verdes uavhengighet (PAICV) opprettet i 1981, med Pereira som leder.[12]
Han styrte etter et marxistisk program, med nasjonalisering og jordreform. Landet ble en ettpartistat. I Pereiras presidentperiode la Kapp Verde til rette for forhandlingene om tilbaketrekking av kubansk soldater fra Angola, om selvstendighet for Namibia og presidenten hjalp Angola, Cuba, Sør-Afrika, Portugal og USA med å etablere kontakt seg imellom.[15]
I 1990 åpnet PAICV for flerpartisystem med tanke på valg av ny nasjonalforsamling så vel som president. Pereira trakk seg som leder i PAICV og forsøkte å innta en rolle over partipolitikken.[16] Pereira tapte det demokratiske valget i 1991 til António Monteiro.[11]
Appiah, Kwame Anthony og Henry Louis Gates jr. (red.): Encyclopedia of Africa, bind 2, Oxford University Press, 2010
Chabal, Patrick: «Lusophone Africa in historical and comparative perspective», i Patrick Chabal med David Birmingham, Joshua Forrest, Malyn Newitt, Gerhard Seibert og Elisa Silva Andrade: A History of Postcolonial Lusophone Africa, Bloomington: Indiana University Press, 2002
Lentz, Harris M.: Heads of States and Governments Since 1945, Chicago: Fitzroy Dearborn, 1995