Antoon Mostaert

Antoon Mostaert
Født10. aug. 1881[1][2][3]Rediger på Wikidata
Brugge
Død2. juni 1971[1][2][3]Rediger på Wikidata (89 år)
Tienen
BeskjeftigelseScheutist, mongolog, filolog, katolsk prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetBelgia

Antoon Mostaert (eller Antoine Mostaart, eller 田清波, Tian Qingbo, født 10. august 1881 i Brugge i Belgia, død 2. juni 1971 i Tienen) var en katolsk kinamisjonær tilhørende kongregasjonen Congregatio Immaculati Cordis Mariae (C.I.C.M).

Hans mongolske navn var Tiyen Baγsi eller Nom-un Baγsi Tiyen.

Liv og virke

Mostaert studerte både kinesisk og mongolsk før han som katolsk prest ble sendt til Kina, der han med base i småbyen Boro Balγasu sør i Ordosregionen virket som misjonær 1906-1925. Hans tidlige akademiske virke kretset om Ordos-dialekten, med studier av språkets fonologi og utarbeidelsen av en ordbok. Han oversatte også katolske verker fra kinesisk til mongolsk. Et annet forskningsfelt var språket monguorisk.

I årene 1925-1948 bodde han i Beijing, der han for det meste bedrev forskning. I 1948 dro han til USA, der han virket til han ble pensjonist og kom hjem til Belgia i 1965.

I tillegg til lingvistikk forsket han også på etnografi og folklore. I 1926 begynte han arbeide med å analysere Mongolenes hemmelige historie.

Generelt kan det antas at pater Mostaert var den vestlige akademiker på 1900-tallet som hadde best innsikt i og beherskelse av mongolsk språk.[trenger referanse] Nicholas Poppe kalte ham …the most outstanding scholar in the field of Mongolian studies.[4] Mostaert var meget hjelpsom overfor andre forskere, både kinesiske og vestlige, og hans vitenskapelige betydning kan ikke på langt nær utledes alene fra publikasjoner utgitt i hans eget navn.[trenger referanse] Hans viktigste disippel var Henry Serruys,[trenger referanse] som arbeidet med mongolsk historie og forholdet mellom mongolene og Ming-dynastiet.

Mostaerts private bibliotek er nå inkorporert i Scheut Memorial Library ved Katholieke Universiteit Leuven i Belgia.[5]

Verker i utvalg

  • Textes oraux ordos, recueillis et publiés avec introduction, notes morphologiques, commentaries et glossaire (Pei’ping, H. Vetch, 1937)
  • Dictionannaire ordos (Pei'ping, Furen katolske universitet, 1941-4)
  • Folklore ordos (Peip’ing, Furen katolske universitet,1947)
  • Sur quelques passages de l’Histoire Secrète des Mongols, publisert separat i HJAS, 1950-2, i ett bind, 1953

Han arbeidet også mye med 華夷譯語 / 華夷譯語 Huayi yiyu, som likesom Mongolenes hemmelige historie er en opprinnelig mongolsk tekst transkribert og så oversatt til kinesisk. Dette arbeidet fikk han ikke publisert, men etter hans død utkom det i 1977, redigert av Igor de Rachewiltz som

  • Le matériel mongol du Houa i iu de Houng-ou (1389), Bruxelles: Institut belge des hautes études chinoises, 1977.

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Antoine Mostaert, BNF-ID 12736214z[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b ODIS, ODIS ID PS_13585[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Antoon Julius Edmond Maria Jozef Mostaert, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mostaert-antoon-julius-edmond-maria-jozef[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sitert hos Igor de Rachewiltz: «Father Antoine Mostaert’s Contribution to the Study of The Secret History of the Mongols and the Hua-I I-Yü», i Antoine Mostaert, bind 1, s. 93.
  5. ^ Scheut Memorial Library, KU Leuven.

Kilder

  • “The Reverend Antoine Mostaert, C.I.C.M.”, Serge Elisséeff, HJAS, bind 19, vii-xiv
  • Klaus Sagaster (red.): Antoine Mostaert (1881–1971): C.I.C.M. Missionary and Scholar, 1999.