Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Referansemalene kan ikke bruke en blanding av engelsk og spansk
Han ble ordinert til prest den 19. mars 1961. Deretter fullførte han din formasjon i Roma, hvor han studerte for en grad i Den hellige skrift ved Det pavelige bibelinstitutt (1964). I Roma møtte han sin landsmann fader Josemaría Escrivá, grunnleggeren av Opus Dei, hvis åndelighet i stor grad påvirket hans liv og hans tjeneste som bispedømmeprest.
Flere år senere tilbrakte han flere arbeidssesonger i Roma, for byens spanske nasjonalkirke Santiago y Montserrat, noe som delvis forklarer hans omfattende vitenskapelige produksjon.[5]
Tilbake i Spania, og inkardinert i erkebispedømmet Mérida-Badajoz, ble han utnevnt til prefekt for humaniora ved metropolitanseminaret for Mérida-Badajoz (1964-1965), prefekt for teologi samme lærested (1965-1968) og medhjelper ved menigheten San Fernando y Santa Isabel i Badajoz (1968-1978). På den tiden doktorerte han i teologi ved det pavelige universitet Gregoriana (1970) og mottok renuntiatus doctor i teologi (1978).[6] Senere ble han utnevnt til kannik ved katedralen, San Juan Bautista de Badajoz (1978), professor i bibelteologi ved presteseminaet i Badajoz og professor ved universitetet i Extremadura.[4]
I 1971 flyttet han til Pamplona, der han bodde til sin død. Han foreleste i nytestamentlig eksegese ved Universitetet i Navarra.[7] Han underviste også i Roma.
Han samarbeidet med den spanske katolske bispekonferanses delegasjon fo kommunikasjonsmidler og var derigjennom aktiv overfor både kirkelige og sekulære medier.[8]
Han publiserte en rekke bøker om bibelske emner, blant annet et trebinds verk om Johannesevangeliet og prekenmanualer knyttet til de liturgiske år.
