Moren Kleopatra Selene I fungerte som regent for gutten etter hans far død en gang mellom 92 og 85 f.Kr. En del tid etter at kong Tigranes II av Armenia erobret Syria i 83 f.Kr. sendte hun sine to sønner (Antiokos XIII og Selevkos VII Kybiosaktes) til Roma. Årsaken var at hennes nevø Ptolemaios XI av Egypt var blitt myrdet i 80 f.Kr. og Kleopatra Selene I var den eneste lovmessige overlevende medlemmet av ptolemeerdynastiet i Egypt. Hun krevde kongedømmet i Egypt for sine nevnte sønner fra sitt fjerde ekteskap. Men folket i Alexandria valgte den illegitime Ptolemaios XII Auletes som den nye konge. Det romerske senatet avviste derfor de to brødrenes krav. De to brødrene synes å ha blitt værende i Roma til minst en gang mellom 75 og 73 f.Kr., og var da tiltalt som «konger av Syria».[1]
I 69 f.Kr. ble Kleopatra Selene I beleiret i Ptolemais av Tigranes I. Han tok henne til fange og henrettet henne i Seleukia ved Tigris.[2][3] Den romerske hærføreren Pompeius ble gitt oppgaven av å ta seg av Tigranes i 67 f.Kr. Da Pompeius invaderte Armenia året etter overga Tigranes I seg, da rundt 75 år gammel. Pompeius behandlet han som en alliert, lot han beholde Armenia, men ikke sine erobringer i Syria. Innbyggerne i Antiokia hyllet da Antiokos XIII Asiatikos som ny konge, og det romerske senatet ved Lucius Lucullus aksepterte hans forfremmelse som en klientkonge av Syria. Det varte dog ikke lenge. I 64 f.Kr. annekterte Pompeius Syria som en romersk provins og avsatte Antiokos XIII som deretter ble drept.
Referanser
^ Bevan, Edwyn R. (1902): The House of Seleucus, s. 263
