Diagram av an antiklinal.Antiklinal med synklinal synlig lengst til høyre, USGS. Merk mannen som står foran formasjonen, som målestokk.Antiklinal nær Bcharre, Libanon.
Antiklinal er et geologisk uttrykk for en oppbøyd del av en foldet berggrunn. De oppbøyde delene er de eldste lagene innerst. Uttrykket må ikke forveksles med antiform, som betegner alle oppbøyde folder. Om alderen på lagene i folden ikke er kjent (om det ytterste eller innerste laget er eldst), skal begrepet antiform benyttes.
Når en del av jordskorpa presses sammen i forbindelse med at to tektoniske plater beveger seg mot hverandre, kan berggrunnen krølles sammen, altså foldes. Folden som dannes går opp og ned i en bue. De folder som er opprettede kalles antiklinaler. De nedrettede delene kalles synklinaler.
På geologiske kart kan man ofte se antiklinaler som rekker av berglag som blir gradvis eldre mot midten av folden ettersom toppen av kjernen i folden fortrinnsvis har erodert til et dypere berglag i forhold til de lavereliggende sidene av folden. Laget heller bort fra senteret, eller «bølgetoppen» av folden.
Om en antiklinal stuper (skråner i forhold til jordoverflaten) vil overflatelaget danna V-er som peker i retningen av hellingen. På hver side av en antiklinal finner man ofte synklinaler, men foldingen kan stundom være slik at de kan være vanskelig å skille fra hverandre. Folder oppstår som regel under formendring av jordskorpa på grunn av kompresjon i forbindelse med fjelldanning.
Litteratur
Bates, Robert L.; Jackson, Julia A., red. (1984): Dictionary of Geological Terms. 3. utg., Garden City, New York: Anchor Press/Doubleday. ISBN 978-0-385-18101-3.
Davis, George H.; Reynolds, Stephen J. (1996): Structural Geology of Rocks and Regions. 2. utg., New York: John Wiley & Sons. ISBN 978-0-471-52621-6.
Monroe, James S.; Wicander., Reed (2005): The Changing Earth: Exploring Geology and Evolution, 4. utg., Brooks Cole. ISBN 978-0-495-01020-3.
-vector.svg)
