PROFILPELAJAR.COM

Karl Johan Anselm Liljeström
Født	1848; Sverige
Død	1896
Beskjeftigelse	Arkitekt
Nasjonalitet	Svensk
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund
	Anselm Liljeström på Commons

Karl Johan Anselm Liljeström (1848–1896) var en svenskfødt arkitekt som virket i Oslo i en årrekke på slutten av 1800-tallet.

Liljeström studerte ved Konstakademien i Stockholm i 1865–74. I 1877 ble han nr. 2 i en konkurranse om å tegne bygninger til Uppsala universitet. Liljeström kom til Kristiania i 1879 og etablerte raskt egen praksis. Han var svært aktiv som arkitekt bak mange leiegårder og bidro vesentlig til utformingen av Oslos byarkitektur. Bygningene er preget av historisme, for det meste med en orientering mot nyrenessanse.

Liljeström virket i en periode preget av stor utbygging etter krakket i 1879, og han døde noen få år før krakket i 1899. Slik sett gikk han glipp av det absolutte toppunktet i 1890-årenes byggeboom. Noen av gårdene han tegnet, er siden revet (f.eks. Gunerius i Storgata, Toftes gate 67, Tollbugata 26, Stenersgata 16, Engens gate 15 og Munchs gate 2). De største konsentrasjonene av gjenværende bygninger er å finne på Oslo vest (særlig Homansbyen), Grünerløkka og Torshov samt i Gamlebyen (ikke minst en lang husrekke i Arups gate).

Verker i utvalg

Alle bygninger er i Oslo, med mindre annet er nevnt.

Gunerius Pettersens stormagasin, Storgata 32–34 (1879; senere revet og erstattet med nybygg)^[2]
Halléngården, Thorvald Meyers gate 59 (1880; ombygget 1931 ved Ole Sverre; har på 2000-tallet stått til forfall^[3]^[4])
Stor murvilla/leiegård i Josefines gate 41 (1881)
Leiegård vis-à-vis Kunstindustrimuseet, St. Olavs gate 2 (1882)
Leiegård i Parkveien 41B (1884), huser nå arkitektkontoret Arch Uno
Villa/leiegård i Oscars gate 34 (1885), i dag Colombias ambassade
Firetasjers leiegård i pusset tegl, Torggata 26 (1885)
Hedbergska skolan, Sundsvall i Sverige (1886; senere utvidet med flere byggetrinn ved andre arkitekter)^{[trenger referanse]}
Leiegård i Mariboes gate 7 (1886)
Treetasjers leiegård i pusset tegl, Teglverksgata 1 (1887)
Leiegård i Riddervolds gate 7 (1887)
Leiegårder i Holtegata 8 og 10 (1887)
Treetasjers leiegårder i pusset tegl, Helgesens gate 46 og 48 (1887)
Firetetasjers hjørnegård i pusset tegl, Bjerkelundgata 5, mot Seilduksgata (1887)
Treetasjers leiegårder i pusset tegl, Uranienborgveien 25 og 27 (1887)
Treetasjer leiegård i pusset tegl, Munkedamsveien 68 (1887)
Fire dobbeltvillaer oppført i Oscars gate 46B/48, Oscars gate 50/50B, Oscars gate 52/54 og Oscars gate 56/Riddervolds gate 5 (1887–1889), med tårn på ytterflankene i 46B og 54
Leiegårder i Feddersens gate 1, 3 og 5 (1888–1889)
Leiegårder i Eilert Sundts gate 53, 55, 57 og 59 (1888–1889)
Trevilla/leiegård i Holtegata 6 (1889)
Frittliggende bygård i Inkognitogata 6 (1889)
Leiegårder i Vogts gate 33, 35, 37, 38, 39, 40 og 41 (1888–90)
Stor murvilla/leiegård i Oscars gate 45 (1887–90), i dag Tysklands ambassade
Fireetasjers leiegård i pusset tegl, Thorvald Meyers gate 19 (1889)
Treetasjers leiegårder i pusset tegl, Jørgen Moes gate 1 og 1B (1890)
Leiegårder i Bogstadveien 23 og 25 (1890)
Frittliggende leiegård i tre etasjer og sokkeletasje, Fagerborggata 11 (1891)
Leiegårder i Møllergata 23–25 (1891)
Leiegård i Frognerveien 2 (1892)
Leiegård i Markveien 6 (1892)^[5]
Fireetasjers leiegårder i pusset tegl, Arups gate 10, 12, 14, 16, 18, 20, 22 og 26, hvorav sistnevnte er revet (1892–1893)
Fireetasjers leiegård i pusset tegl, Urtegata 45, på hjørnet mot Tøyengata (1893)
Leiegårder i Reichweins gate 6 og 8 (1893)
Leiegård på Paulus' plass 5 (1893)
Leiegårder i Eiriks gate 2–8 (1893–1894)
Fireetasjers leiegård i pusset tegl, Alnafetgata 1 (1894)
Fireetasjers leiegård i pusset tegl, Korsgata 22, på hjørnet mot Markveien (1894)
Leiegård i Oslo gate 23 (1894)

Referanser

^ www.begravdeioslo.no, besøkt 25. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Oslo i neon — Gunerius». Arkivert fra originalen 15. september 2017. Besøkt 1. februar 2015.
^ Anne Marit Muri (2012). «En byjuvel i fritt forfall». www.fineart.no. Besøkt 12. mai 2022. «Hjørnebygården ved Olaf Ryes plass, som siden 1930-tallet har huset Halléns konfeksjonsforretning med et utsøkt art-deco interiør, har siden år 2002 forfalt, og fra 2004 stått tomt. I 2012 er det ti år siden bygården ble overtatt av Thorstein Thune.»
^ Boger, Christian (5. februar 2020). «Gårdeieren forsinker oppussingen av Halléngården. Riksantikvaren er utålmodig». vartoslo.no. Besøkt 12. mai 2022.
^ Ole Daniel Bruun (2008). «532 Leiegårder ved Birkelunden». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 99. ISBN 978-82-573-1945-8.

Eksterne lenker

Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Karl Johan Anselm Liljeström (1848-1896) har også oppslag om mange av enkeltbygningene
Norsk kunstnerleksikon: Anselm Liljeström

[hash-bf2c5fda2ae23a5ca31decbb0aad50014ef73a02-1] www.begravdeioslo.no, besøkt 25. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] «Oslo i neon — Gunerius». Arkivert fra originalen 15. september 2017. Besøkt 1. februar 2015.

[3] Anne Marit Muri (2012). «En byjuvel i fritt forfall». www.fineart.no. Besøkt 12. mai 2022. «Hjørnebygården ved Olaf Ryes plass, som siden 1930-tallet har huset Halléns konfeksjonsforretning med et utsøkt art-deco interiør, har siden år 2002 forfalt, og fra 2004 stått tomt. I 2012 er det ti år siden bygården ble overtatt av Thorstein Thune.»

[4] Boger, Christian (5. februar 2020). «Gårdeieren forsinker oppussingen av Halléngården. Riksantikvaren er utålmodig». vartoslo.no. Besøkt 12. mai 2022.

[5] Ole Daniel Bruun (2008). «532 Leiegårder ved Birkelunden». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 99. ISBN 978-82-573-1945-8.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]