Bork var sønn av den tyskfødte skomakermester, senere rentier Heinrich Wilhelm Bork (1818-1883) og Engeline Maria f. Espersen (1816-1873), og vokste opp i København.
Læreår
Han gikk i lære hos xylograf Hans Peter Hansen i fire år og var samtidig elev ved Det tekniske Selskabs Skole. I 1871 fikk han plass på Kunstakademiet i København, men fulgte undervisningen i den almindelige forberedelsesklasse kun i et kvartal. Samme år som han ble student ved akademiet reiste han til Stuttgart for å lære mer om xylografihåndverket.
I perioden 1883 til 1885 oppholdt han seg i Wien for å arbeide på atelier der, og han fortsatte sin kunstneriske virksomhet andre steder i utlandet. I München var han blant dem som fikk skjære Rudolf von Seitz' illustrasjoner til Johann Wolfgang von GoethesFaust. Her kom han også til å xylografere bilder for det populære vittighetsbladet Fliegende Blätter. Dernest tok han til Paris, hvor han ble involvert i billedarbeidet med Victor HugosLes travailleurs de la Mer. Så hadde han et oppholld i Berlin. I Firenze utførte han i 1888 træsnit etter SassoferratosMadonna, fulgt av opphold i Nederland og i London.
Tilbake til Danmark
I Danmark hadde en helst merket seg Borks navn i forbindelse med de flotte tresnittene etter forskjellige maleres originalarbeider, som han fikk stilt ut i København i 1884. I 1893 vendte han endelig hjem og slo seg ned i (Frederiksberg), hvor han fikk opprettet sitt eget xylografiske atelier. Her skar han en rekke forsideportretter for Carl Aller, både mens Allers' illustreret Familie-Journal var utgitt parallelt i Danmark og Norge, og i dem begge etter at bladet ble delt i en dansk og en norsk utgave. Her utførte han storslotte portretter etter fotografi både av Georg Brandes, P.S. Krøyer, Carl Jacobsen (1901), Bjørnstjerne Bjørnson og mange flere.
Hermed sender jeg dem en tegning til «Tyrihans, som fik kongsdatteren til at le.» (Ny samling, anden Udg. 122). Skoleholderen kommer hjem igjen med tre striber i ryggen. Jeg ved ikke om de vil lige den. Dernæst følger originaltegning (vignet) og korrekturtryk til «7de fa'r i huset» (samme udgave pag 21). Den forandres rent ubetydelig. Snittet er af Borck [sic], som i næste uge vil være færdig med to snit til «Kulbrænderen.» Hecht kan ikke påtage sig at skjære portraiterne, da han måtte gjøre det selv og er for optaget med at radere o.s.v - han syntes ellers godt om deres. Hvor skal de sendes hen? - Jeg lader dem ligge her; muligens Borg [les: Bork] kan gjøre det, hvis han bare skjærer portaiter ligeså fint som landskabstegninger. -
Op. cit. Edvardsen 2007, s. 251.
Hva som skjedde med «Kuldbrænderen», er ikke godt å si, om det ikke berodde på en misforståelse, for de bildene som er publisert til dette eventyret er alle kreditert Hans Petter Hansens atelier. Det skulle heller ikke bli Bork som fikk skjære Moes og Asbjørnsens portretter. Dette ble overlatt den tyske mesterxylografen Adolf Closs å utføre. Men at Bork kunne utføre portretter med minst like stor virtuositet som han skar landskapsbilder, vitner jo til fulle hans senere kunstnerbane om.
^abKunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 8590, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abcRKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
^Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1038379741, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
Erik Henning Edvardsen: Kvitebjørn kong Valemon 2. Gerhard August Schneider – den illustrerte eventyrutgaven som aldri utkom. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 157. Aschehoug. Oslo 2007. ISBN 978-82-03-19197-8.
