I løpet av sin lange karriere spilte han mot ti mannlige og kvinnelige verdensmestere, og han slo flere av de store sjakk-mesterne, som for eksempel Emanuel Lasker, José Raúl Capablanca, Alexander Alekhine, Max Euwe, Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov og Vera Menchik. På tidspunktet for hans død var han den eldste levende sjakk-stormesteren, og den siste gjenlevende personen fra den opprinnelige gruppen av stormestere som ble tildelt tittelen av FIDE i 1950.
Lilienthal var sønn av ungarske jøder og han flyttet til Ungarn i en alder av to år. Han spilte for Ungarn i tre sjakk-olympiader på 1930-tallet. Lilienthal emigrerte til Sovjetunionen i 1935, og han ble tildelt sovjetisk statsborgerskap i 1939. Han deltok i Sovjet-mesterskapet åtte ganger. Hans beste resultat kom i mesterskapet i 1940, da han delte førsteplassen med Igor Bondarevskij. Hans siste sjakk-turnering var i Zamárdi i 1980.
Referanser
^Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2003182998, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]