Amerikanske flekkede småkatter eller ozelotlinjen (Leopardus) er en neotropiskslekt med mindre kattedyr (Felinae). Slekten består offisielt av åtte arter, men nyere forskning antyder at det kan være flere. Alle artene har slisseformede pupiller, flekkmønsteret pels og 18 kromosompar, selv om katter ellers har 19 kromosompar.[1]
På tross av slektsnavnet, Leopardus, hører ikke verken leoparden eller leopardkatten med til denne gruppen, som utelukkende er utbredt i neotropis og trolig er navngitt etter det karakteristiske leopardlignende flekkmønsteret artene har.
Leopardus består av små kattedyr med flekket/prikket pels, typisk med en enten blekbrun, okerbrun, gulbrun eller gråbrun til lysere grålig grunnfarge. Ørene er relativt små og avrundet, typisk med mindre hvite flekker. Artene er i mange tilfeller så like at de vanskelig lar seg bestemme når de observeres, spesielt på litt avstand. Størrelsesmessig kan de også i mange tilfeller lett forveksles med huskatter.
Nyere forskning viser at kodkodkatt, nattkatt, pampaskatt, og fjellkatt også hører hjemme i denne gruppen. Disse ble tidligere klassifisert i andre grupper. Relativt nylig ble dessuten tigerkatt (L. tigrinus) separert i to arter, kalt nordlig tigerkatt (L. tigrinus) og sørlig tigerkatt (L. guttulus). Sistnevnte inkluderer den tidligere populasjonen av tigerkatt i Costa Rica og det sentrale og sørlige Brasil, som har levd separat fra den nordlige populasjonen i omkring 3,7 millioner år. Det er også en viss mulighet for at den sentralamerikanske underarten L. tigrinus oncilla kan være en egen art, men dette er fortsatt ikke endelig avklart.[3] Nå viser imidlertid ny forskning at den tidligere tigerkatten kanskje bør deles inn i tre separate arter, samt at pampaskatten (L. colocola) kanskje må deles inn i fem separate arter (se inndeling).
Panterlinjen (moderne katter oppsto for cirka 10,8 millioner år siden, da gruppen Pantherinae oppsto. Slektene Panthera og Neofelis er søsterslekter i denne gruppen og splittet seg for cirka 6,4 millioner år siden)
Inndelingen av ozelotlinjen har vært omstridt. Det var opprinnelig sju arter, men da tigerkatten ble delt i én nordlig og én sørlig art ble dem åtte.[3] Disse listes opp som provinsialt anerkjente nedenfor, men ozelotlinjen består trolig av enda flere arter.
Genetiske analyser i 2017 og 2021 antyder at L. tigrinus er parafyletisk og at den nordøstlige populasjonen av sørlig tigerkatt må betraktes som en selvstendig art, under det vitenskapelige navnetL. emiliae (nordøstlig tigerkatt).[5][6] Den nye arten kan eventuelt være en søsterart til L. guttulus (nordlig tigerkatt).[6]
En analyse publisert i 2021, av 142 museumstilfeller av pampaskatt, viste betydelige morfologiske forskjeller mellom dem. Det er derfor foreslått å splitte den historisk omstridte arten (som regnes som et artskompleks) i fem arter: L. colocola (det sentrale Chile), L. braccatus (Pantanal, i det sentrale Brasil, Paraguay, østre Bolivia og nordre Argentina), L. garleppi (på den nordlige pampasen), L. munoai (på den uruguayansk pampasen), og L. pajeros (på den sørlige pampasen).[7] Litt senere samme året ble det imidlertid fastslått, at det eldste navnet på pampaskatten, i forbindelse med utbredelsen på den uruguayansk pampasen, var L. fasciatus, og ikke L. munoai.[8]
En studie publisert i 2023, basert på en enkelt tørket hud samlet inn i 1989 fra Galeras i Nariño-departementet i Colombia, antyder enda en ny art, og har foreslått det vitenskapelige navnet L. narinensis (nariñokatt eller rød tigerkatt). Forskerne fant den svært forskjellig fra alle andre L. tigrinusholotyper og fra alle arter i slekten, både morfologisk og genetisk.[9]
Ozelotlinjen består av åtte arter fordelt i tre klader. Den eldste linjen førte til dannelsen av to nye klader, hvorav den eldste består av ozelot og margaykatt, fulgt av søsterkladen med fjellkatt, pampaskatt og sørlig tigerkatt. Den andre linjen, som er søster til de to andre kladene, består av nordlig tigerkatt, nattkatt og kodkodkatt.[10]
^Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
^do Nascimento, F.O.; Feijó, A. (2017). «Taxonomic revision of the tigrina Leopardus tigrinus (Schreber, 1775) species group (Carnivora, Felidae)». Papéis Avulsos de Zoologia. 57 (19): 231–264. doi:10.11606/0031-1049.2017.57.19.
^Martínez-Lanfranco, Juan Andrés; González, Enrique M. (2022). «The oldest available name for the pampas cat of the Uruguayan Savannah ecoregion is Leopardus fasciatus (Larrañaga 1923)». Therya. 13 (3): 259–264. doi:10.12933/therya-22-1187.
^Ruiz-García, Manuel; Pinedo-Castro, Myreya; Shostell, Joseph Mark (2023). «Morphological and Genetics Support for a Hitherto Undescribed Spotted Cat Species (Genus Leopardus; Felidae, Carnivora) from the Southern Colombian Andes». Genes. 14 (6): 1266. PMID37372446. doi:10.3390/genes14061266.