Han fikk det smigrende tilnavnet «den seierrike», o Vitorioso, ettersom under hans styre beseiret Portugal rivalen Spania i flere slag under den portugisiske etterfølgerkrigen (1640–1668).
Alfonso var ikke forventet å overta tronen da hans eldre bror Theodosius sto før ham i arverekken til tronen. Deres ulike utdannelse var også preget av det, foruten at Alfonso fra barn av også led av dårlig helse og mentale problemer.[3] Da Theodosius døde i 1653 endret hans posisjon seg. Han giftet seg med Marie Françoise de Nemours i 1666, men året etter ble ekteskapet oppløst med den begrunnelse at han var impotent. Hun giftet seg i stedet med hans yngre bror Peter. Han ble tvunget av sin bror og tidligere hustru til å abdisere. Alfonso ble forvist til Azorene, hvor han oppholdt seg til i fem år før han vendte tilbake til hovedlandet, og døde under et apoplektisk anfall i Sintra i 1683.[4]
^Serrão, Joaquim Veríssimo (1991), História de Portugal, bind V: (1640- 1750) - A Restauração e a Monarquia Absoluta, 2. utg., Editorial Verbo, Lisboa, s. 43