Et alfabet er en samling eller en standard liste med alle bokstavene eller symbolene som brukes i et språk. Bokstaver er symboler som ca. representerer enkeltlydene i et språk, i motsetning til andre skriftsystemer som representerer større byggeklosser som: stavelser, hele ord, eller konsepter. I norsk og de fleste alfabeter er det noen enkeltlyder som ikke har en bokstav, men har en kombinasjon av bokstaver som: ⟨sj⟩ eller ⟨skj⟩ for /ʃ/ lyden, eller ⟨ng⟩ for /ŋ/ lyden og ofte har morfologiske trekk. Derfor er ikke de fleste alfabeter helt fonemiske eller fonetiske, i motsetning til lydskrift som det internasjonale fonetiske alfabetet (engelsk: IPA).
Ved å ha en fast rekkefølge på bokstavene som alle kan, muliggjør det å organisere text, ord og navn i alfabetisk rekkefølge (alfabetisering), som for eksempel i en ordbok. Før kunne bokstaver bli brukt som tall også, som i det hebraiske alfabetet.
I enkelte sammenhenger brukes ordet også om tegnsett som omfatter andre skrifttegn enn bokstaver, for eksempel morsealfabetet. Som bruker byggeklosser mindre enn bokstaver for å bygge koder for bokstaver, tall, og andre tegn.
Alfabetiske skriftsystemer
Ordet alfabet har en bred definisjon hvor det inluderer alle slags skriftsystemer som er nær språk-lyd nivå. Skriftsystemer på dette nivået deles inn i tre hoved typer, avhengig av hvordan de representerer vokaler, og noen ganger inkluderes en spesiell type:
Ekte alfabet eller bare alfabet: vokaler representeres på samme måte som konsonanter, som i det latinske og greske alfabetet
Abugida: vokaler er inkludert i symbolet, altså for eksempel et symbol for /ka/ og ikke /k/ på egenhånd, som i katakana primær alfabetet til japan og devanagari
Featuralt alfabet: symbolene er basert på noen fonologiske særtrekk som bygger opp språklydene. Dette gir noen instruksjoner for hvordan man produsere lydene i språket som i det koreanske alfabetet