Alfa Romeo Spider er en bilmodell fra den italienske bilprodusenten Alfa Romeo, som ble produsert som roadster fra 1966 til 1993. I tillegg ble 190 eksemplarer solgt som 1994-modeller på det amerikanske markedet.
Modellen er basert på chassiset fra Giulia 105, og ble lansert på bilutstillingen i Genève i 1966. Ved lanseringen hadde modellen ennå ikke blitt navngitt, og navnet «Duetto» ble brukt etter en italiensk navnekonkurranse. Pininfarina sto bak karosseridesignet, og Duetto var det siste prosjektet selskapets grunnlegger, Battista Pininfarina, var personlig involvert i. Pininfarina sto også bak produksjonen av plattformen, som var blant de første konstruert med såkalte sikkerhetssoner. Motoren var en 1.570 cm³-variant av Alfa Romeos Twin Cam-motor med fire sylindre og en effekt på 109 hestekrefter. Bilen var også utstyrt med en femtrinns, manuell girkasse, skivebremser og uavhengig hjuloppheng foran, og prisen ved lansering var 2 195 000 lire.
Den originale Duetto var i produksjon fra 1966 til 1967, da den ble erstattet av 1750 Spider Veloce, utstyrt med en 118-hesters utgave av samme motor med et sylindervolum på 1 779 cm³. I Europa ble bilen utstyrt med to forgassere, mens den på det amerikanske markedet hadde mekanisk bensininnsprøytning. Modellene var også forskjellige i hjuloppheng, bremser, elektronikk og dekk, til tross for at bilen ellers så lik ut. Synlige forskjeller var sidespeilene, som ble flyttet til dørene, og andre emblemer på hekken. I løpet av produksjonen ble blinklysene foran flyttet frem, og bilen mistet samtidig Duetto-navnet.
I 1968 ble også en mindre modell, kalt Spider 1300 Junior, lansert, med 89 hestekrefter. Denne manglet en rekke av finessene fra 1750, blant annet plastlister rundt hovedlyktene, bremseservo og hjulkapsler.
I 1970 ble den første store endringen gjennomført på bilens eksteriør, i 1750-modellen, hvor originalens distinkt, avrundede hekk ble endret til en mer konvensjonell hekk, kalt Kamm-tail, som også sørget for økt bagasjeplass. En rekke andre og mindre endringer ble samtidig innført, blant annet en endret grill, nye dørhåndtak, rettere frontrute, topphengslede pedaler og forbedret interiør.
Spider Veloce fikk en ny og større motor i 1971, med 1 962 cm³ sylindervolum og 132 hestekrefter, og samtidig ble navnet endret fra 1750 Spider Veloce til 2000 Spider Veloce. Et år senere ble 1600 Spider satt i produksjon igjen under navnet Spider 1600 Junior, og var ellers identisk med 1300-modellen.
1300- og 2000-modellene ble igjen oppdatert i 1974 og 1975 respektivt, og fikk blant annet to små seter bak forsetene, og ble dermed en «2+2»-modell. 1300-modellen ble tatt ut av produksjon i 1977, og mellom 1974 og 1976 ble støtfangerne i rustfritt stål erstattet med sorte, gummikledde støtfangere for å oppfylle strenge, amerikanske sikkerhetskrav.
I 1982 ble den tidligere brukte mekaniske bensininnsprøytningen erstattet med elektronisk innsprøytning fra Bosch, og i 1983 ble modellen igjen oppdatert. Nå fikk alle modeller sorte støtfangere i gummi, hvor frontfangeren inkluderte grillen og en liten gummispoiler ble montert på bagasjelokket. En rekke andre mekaniske og estetiske forandringer ble også gjennomført, og 1600-modellen mistet Junior i navnet.
Modellen Quadrifoglio Verde (Grønn firkløver) ble introdusert i 1986 med en rekke estetiske forandringer, blant annet sideskjørt, speil, nye spoilere foran og bak, integrert bremselys i bakspoileren og en avtagbar hardtop som ekstrautstyr. Ellers var modellen mekanisk identisk med standardmodellen, med en 1 962 cm³ stor motor med doble overliggende kamaksler og fire sylindere samt femtrinns, manuell girkasse. Interiøret ble også oppgradert, med ny midtkonsoll og nye målere.
Fra 1986 til 1989 ble det gjennomført flere mindre endringer, blant annet nye lakkfarger og ny blinklyshendel. Enkelte 1988-modeller var utstyrt med automatiske setebelter som ble ført ut fra en enhet montert bak forsetene.
Den siste, store endringen kom i 1990, og den viktigste mekaniske endringen var at Spider fikk Bosch Motronic elektronisk bensininnsprøytning med elektrisk vifte. Estetisk mistet modellen spoileren som tidligere var montert under støtfangeren foran, spoileren på bagasjelokket forsvant og lyktene ble endret, samtidig som støtfangerne ble lakkert i bilens farge.
Modellen gikk ut av produksjon i 1993, og et år senere ble etterfølgeren lansert, også under navnet Alfa Romeo Spider.
