Alf Ahlberg var sønn av Axel Ahlberg og Anna Lindskog, og bror til arkitekten Hakon Ahlberg. Han studerte ved Universitetet i Lund og kom der i kontakt med Sigfrid Lindstrom og Gunnar Aspelin. Han tok doktorgrad i 1917 med arbeidet Materieproblemet i platonismen: Platon, Aristoteles, Plotinos, Bruno: en historisk-kritisk studie.
Karriere og tenkning
Senere underviste han i Stockholm og ved Arbetarinstitutet. I 1927 begynte han å undervise ved Brunnsviks folkhögskola, og i 1932 ble han rektor der. Han forble i det embedet til sin pensjonering i 1959.
Ahlberg var særlig kjent for sine vitenskapelige arbeider innen filosofi. I et av sine mest kjente verker, De sociala och politiska myterna (1937), er blant annet om nazistisk propaganda og mytologi.
I Flykten från ensamheten (1949) tok han for seg hvorfor det moderne menneske er så mottakelig for propaganda. Hans hovedverk om filosofiens historie, Filosofins historia I-VI (1925–28), var det første av sitt slag og ble utgitt i flere utgaver – den femte og siste reviderte utgave kom i 1967.