Aleksandr Barjatinskij
Født		14. mai 1815 Guvernementet Kursk
Død		9. mars 1879 (63 år) St. Petersburg
Beskjeftigelse		Militært personell, politiker, duellant
Embete		Medlem av statsrådet i det russiske imperium
Utdannet ved		kavaleriskolen Nikolajevskoje
Ektefelle		Jelizaveta Dmitrijevna Barjatinskaja (1863–)[1]
Far		Ivan Ivanovitsj Barjatinski
Mor		Mariya Baryatinskaya
Søsken		Victor Ivanovitsj Baryatinskij Vladimir Baryatinsky Anatoly Baryatinsky
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Ivanovskoje
Utmerkelser		28 oppføringer Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen 1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Andreasordenen Gullsverd for tapperhet 3. klasse av St. Georgordenen 4. klasse av Sankt Georgsordenen Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1860) 2. klasse av Sankt Georgsordenen Sankt Vladimirs orden Storkors av Æreslegionen Sankt Stefans orden Leopoldsordenen (Østerrike) Den sorte ørns orden Den røde ørns orden Johanniterorden Den württembergske kroneorden Trohetens husorden Zähringerløvens orden Sivilfortjenstordenen Den hvite falks husorden Ludvigsordenen Den militære Wilhelmsordenen Eikekroneordenen Storkors av Løvens og solens orden Løvens og solens orden
Aleksandr Barjatinskij på Commons

Aleksandr Ivanovitj Barjatinski (født 14. mai^[a] 1814 i Ivanovskoje, død 10. mars^[b] 1879 i Genève) var en russisk fyrste og feltherre.

Barjatinskij nedstammet fra de gamle suverene fyrstene av Tsjernihiv, som påberopte seg aner tilbake til Rurik (830-879), og ble oppfostret sammen med tronfølgeren, den senere keiser Aleksander II. Som militær kom Barjatinskij snart til Kaukasus, der han under stridene mot fjellfolkene ble forfremmet til generalløytnant i 1852.^[2]

Den 6. september 1859 stormet han Sjamyls bergfestning Gunib og tok Sjamyl selv til fange. For denne bragd ble han utnevnt til feltmarskalk.

I 1862 måtte han som følge av svekket helse fratre som befal i Kaukasus, hvoretter han for det meste reiste rundt i utlandet eller holdt seg på slektsgodset i Polen.^[3]