Ettersom Ivanov var oppvokst i en kunstnerfamilie, fikk han allerede som 11-åring plass ved St. Petersburgs kunstakademi, som elev av sin far, Andrej Ivanov.[trenger referanse] Faren var professor i maleri, så tidlig sønnens talent og forsøkte å fremme det. Ivanov fikk to sølvmedaljer for sine tegninger mens han var under utdanning.
I 1824 ble Ivanov tildelt en gullmedalje for bildet Priamos byr Akhilles liket av Hektor (Приам испрашивает у Ахиллеса труп Гектора). Tre år senere fikk han en ny gullmedalje, da for verket Josef tyder drømmen i fengslet (Иосиф в темнице истолковывает сны царедворцам фараона).
Roma
Etter avslutningen av utdannelsen mottok Ivanov et stipend som gjorde det mulig for han å reise til utlandet. Han reiste til Roma via Dresden. Den største delen av livet skulle han komme til å oppholde seg i Roma. Mens han var der, ble han venn med landsmannen, forfatteren Nikolaj Gogol.[trenger referanse] I Roma ble han sterkt påvirket av nasareerne.[trenger referanse] Det var i Paris han malte sin versjon av en greske myte, med sitt maleri Bellerofon gir seg i vei til Kimæren (Беллерофонт отправляется в поход против Химеры).
I tiden mellom 1837 og 1857 arbeidet han på maleriet som skulle bli hovedverket hans, Kristus viser seg for folket (Явление Христа народу). Kunstverket er holdt i en nyklassisistisk stil. Til dette maleriet laget han rundt 300 skisser og detaljtegninger, mange av disse er i seg selv sett på som små mesterverk.[trenger referanse]