Akropolismuseet Μουσείο Ακρόπολης
Sted		Dionysiou Areopagitou-gaten Athen, Hellas
Type		Arkeologisk museum
Arkitekt		Bernard Tschumi, Michael Photiadis
Museumsdirektør		Dimitrios Pandermalis
Leder		Nikolaos Stampolidis (2021–)[1][2]
Styreleder		Dimitrios Pandermalis (2009–2022)[3]
Etablert		2009
Åpnet		2009
Årlig besøkstall		814 565
Akropolismuseet 37°58′06″N 23°43′42″Ø
Adresse		Διονυσίου Αρεοπαγίτου 15
Nettsted		https://www.theacropolismuseum.gr/, http://www.theacropolismuseum.gr
Akropolismuseet på Commons

Akropolismuseet (gresk: Μουσείο Ακρόπολης, Mouseio Akropolis) er et arkeologisk museum i Athen i Hellas, på det historiske og arkeologiske stedet Akropolis. Museet ble bygget for å huse hver eneste kulturgjenstand som er funnet på stedet og dens umiddelbare omgivelser, fra gresk bronsealder til romerske og bysantinske Hellas. Det ligger også på det arkeologiske stedet Makrygianni og ruiner av en del av romerske og tidlig bysantinske Athen.

Det er betraktet som et av de mest betydningsfulle arkeologiske museer i Hellas og blant de viktigste i verden. Museet ble formelt åpnet for offentligheten den 20. juni 2009^[4] Bortimot 4 000 objekter er utstilt på et areal på 14 000 m2.

Det første arkeologiske museum var også på Akropolis. Det ble fullført i 1874 og fikk en moderat utvidelse på 1950-tallet. Imidlertid førte de suksessive utgravningene av Akropolis til at mange nye kulturgjenstander stadig ble avdekket, og mengden av de nye gjenstandene overgikk betydelig kapasiteten til museet.

En ekstra motivasjon for å bygge en ny museumsbygning var at tidligere, da Hellas kom med anmodninger om tilbakelevering av Parthenonskulpturene fra Storbritannia, som hadde anskaffet seg disse marmorgjenstandene på kontroversielt vis, ble det antydet fra britiske myndighetspersoner at Hellas ikke hadde et egnet sted hvor de kunne bli tatt vare på og utstilt. Opprettelsen av et galleri for Parthenonskulpturene har vært en hovedmotivasjon for formgivningen av et nytt museum.

Den første arkitektoniske konkurransen for utformingen av et nytt museum ble holdt i 1976 og var begrenset til deltagelse fra Hellas. Både tevlingen i 1976 og en ny som ble holdt i 1979 klarte ikke å komme opp med et endelig resultat ettersom lokaliseringen for de foreslåtte konstruksjonene ble vurdert som uegnet.

I 1989 ble en tredje tevling for formgivningen av et nytt Akropolismuseum annonsert og denne gangen var den åpen for internasjonal deltagelse. Det ble gitt et valg mellom tre mulige lokaliseringer. Arkitekturkonkurransen ble vunnet av de italienske arkitektene Manfredi Nicoletti og Lucio Passarelli. Etter utsettelser gjennom hele 1990-tallet begynte konstruksjonen av museet basert på det tredje designet å komme i gang ved stadiet for utgravninger av fundamentene, men disse ble stoppet grunnet følsomme arkeologiske levninger som ble avdekket. Det førte til annullering av konkurransen i 1999. I ettertid, lokaliseringen av det nye museum var ganske likefram: det var stor plass bestående av de ubenyttet politikaserner for «Leir Makrygianni» på motsatt side av Dionysosteateret. Kasernene var blitt bygget på offentlig land og det var kun behov for ekspropriere et begrenset antall private hus for å frigjøre nødvendig plass. Hovedbygningen i de gamle kasernene, den nyklassisistiske Wilhelm von Weiler-bygningen har blitt renovert og huser Museum og Senter for studier av Akropolis.^[5]

En fjerde konkurranse ble igangsatt uten forskrifter for bevaringer av det antikke stedet. Det ble endret til en viss grad etter lokale og internasjonale kampanjer avdekket denne mangelen, og hensyn til bevarelse ble en del av den endelige tevlingen. De nye planene ble justert slik at bygningen ble opphøyd fra grunnen på søyler. Konkurransen var åpen og ble vunnet av den New York-baserte arkitekten Bernard Tschumi i samarbeid med den greske arkitekten Michael Photiadis.^[6] Plasseringen av museet var plassert ved foten av Akropolis, og utgravninger på museumsområdet avdekket to lag med beskjedne, private hus og verksteder langs en vei, det ene laget fra antikk tid og det andre fra bysantinsk tid. Straks utformingen og stratigrafet var etablert, ble egnete steder for fundamentet til søylene etablert. Disse var designet for hvile på det underliggende grunnfjellet og på valser som er i stand til å tåle et jordskjelv i en størrelsesorden av 10 på Richters skala.

Da byggearbeidet var nært fullført begynte virksomheten å flytte de historiske gjenstandene de 280 meter fra Akropolis og til den nye museet fra og med oktober 2007. Dette arbeidet tok fire måneder og krevde bruk av tre tårnkraner for å flytte skulpturene uten uhell. Greske myndighetspersoner uttrykte deres håp om at det nye museet vil bidra til å få Parthenonskulpturene tilbakelevert.^[7][8]

Akropolismuseet er lokalisert ved den sørøstlige skråningen av Akropolishøyden ved den gamle veien som førte opp til det hellige berget i antikk tid. Det er plassert 280 meter unna selve Parthenontempelet og kun 400 meters gangavstand fra det. Museet er det største moderne bygning reist så nært et antikt sted, skjønt mange andre bygninger har i de siste 150 årene blitt bygget nærmere Akropolis. Inngangen til bygningen er ved Dionysiou Areopagitou-veien og er direkte tilstøtende til Akropoli metrostasjon på linje 2 for Athens tunnelbane.

Designet til Bernard Tschumi ble valgt som vinnerprosjektet i den fjerde arkitekturkonkurransen. Hans formgivning består av tre hovedkonsepter: lys, bevegelse og et tektonisk og programmerbar element. Til sammen bidrar disse karakteristika til å vende «stedets begrensninger til en arkitektonisk mulighet ved å tilby et enkelt og presist museum» og med den matematisk og begrepsmessige klarheten og renheten til antikkens greske bygninger.

Museets samlinger er utstilt på tre nivåer mens et fjerde midtre nivå huser plass for butikklokaler, kafé og kontorer. På det første nivået er det funn fra skråningene av Akropolis. Den lange og rektangulære hallen har et gulv som er skråstilt og minner om ankomsten til Akropolis. Deretter kommer den besøkende til en stor trapesformet hall som oppbevarer funn fra arkaisk tid. På samme gulv er det også kulturgjenstander og skulpturer fra andre bygninger på Akropolis som tempelet Erekhtheion, tempelet for Athene Nike, og den seremonielle portalbygningen Propyleene, og andre funn fra romersk og tidlig kristen tid i Athen. Imidlertid for å beholde den kronologiske orden vil den besøkende først bli dirigert til det øverste nivå som stiller ut Parthenonskulpturene.

Museets øverste nivå står på skrå på de nedre nivåer for å oppnå den samme hovedorientering som det antikke tempelet på Akropolis. Avstandene mellom søylene på Parthenonhallen er den samme som det antikke tempelet, og bruken av glassvegger på alle fire ytre vegger gjør det mulig å benytte naturlig lys for å kaste lys over Parthenonmarmoren slik de også gjorde i det antikke tempelet. De 48 søylene i Parthenonhallen marker omrisset av det antikke tempelet og utgjør en søylegang for visningen av Parthenonmarmoren. For å lette visningen er marmorens fronton (gavlfelt) satt opp i øyehøyde ved enden av søylegangen; metopene er vist på søylene, to per søyle, og utgjør et kontinuerlig bånd rundt veggene av et rektangulært rom på innsiden av søylene, slik som i det antikke tempelet, dog ikke like høyt, noe som igjen er gjort for lette visningen. Fra nordsiden av Parthenonhallen kan man se det antikke tempelet over på Akropolis.

Ettersom museet er reist over et omfattende arkeologiske funnsted er gulvet, utenfor og innenfor flere steder gjennomsiktig ved bruk av glass slik at de besøkende kan se utgravningene under. Museet har også et amfiteater, et virtuelt teater og en hall for midlertidige utstillinger.

• Museet har mer enn 4250 kulturobjekter.
• Inngangsbilletten var €1 det første året, siden har det vært €5.
• Utgravningene under første etasje fortsetter. Stedet og prosessen er synbar gjennom glass i gulvet.
• Akropolismuseet ble utvalgt som motiv for en jubiluemsmynt. Euromynten €10 ble preget i 2008 for å markere den nye lokaliseringen av museet. På motsatt side av mynten var det et panoramisk utsyn over Akropolis og det nye museum ved dets fot.
• I senere år har Akropolismuseet ved fullmåne om natten i august holdt åpent til langt på natt og tilbudt gratis ankomst.^[9] Samtidig ble det arrangert konserter i museets forgård.^[10]
• De første to månedene etter at museet åpnet, ble det besøkt av 523 540 mennesker med et gjennomsnitt på 9 200 om dagen. Av disse var 60 prosent utenlandske besøkende. I løpet av den samme perioden var det notert 409 000 treff av unike besøkende fra 180 ulike nasjoner på museets nettsted.^[11]
• Nicholson Museum ved Universitetet i Sydney har donert per desember 2014-desember 2015 en Lego-modell av Akropolis til Akropolismuseet. Modellen inneholder mer enn 120 000 legobrikker og tok mer enn 300 timer å bli bygget av Ryan McNaught.^[12][13]

• 
  Hest(500-tallet f.Kr.)
• 
  Moskhoforos fra Akropolis, ca 560 f.Kr.
• 
  Peplos Kore (ca. 530 f.Kr.)
• 
  Akropolis Kore (510 f.Kr.)
• 
  Detalj av en kore (pike) (530-520 f.Kr.)
• 
  Kritiosgutten (ca. 480 f.Kr.)
• 
  Detalj fra kouroshode.
• 
  Karyatider fra Erekhtheion
• 
  Gudinnen Nike (100- til 200-tallet e.Kr.)
• 
  Byste av Tiberius Julius Sauromates II

• Tschumi, Bernard; Pandermalis, Dimitrios; Aesopos, Yannis; Rutten, Joel (2009): The New Acropolis Museum. Skira Rizzoli. ISBN 978-0847834198.
• Tschumi, Bernard (2010): New Acropolis Museum. Ediciones Poligrafa. ISBN 978-8434312340.

• (it) Offisielt nettsted
• Offisielt nettsted
• (en) Acropolis Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Parthenonfrisen.
• Fargene på Peplos Kore Arkivert 2. september 2014 hos Wayback Machine..
• Athene, Akropolis' gudinne.
• Acropolis Museum: Moschophoros, Kritios Boy