Afasi betegner språkvansker etter en hjerneskade.^{[trenger referanse]} Afasi skilles fra spesifikke språkvansker hos barn ved at det forutsettes normal språklig utvikling inntil tidspunktet for hjerneskaden. Afasi skilles også fra dysartri og dysphemi (stamming) ved at det handler om vansker med språk, mens dysartri og dysfemi handler om vansker med talen. Videre skilles afasi fra taleapraksi som også er forårsaket av ervervet hjerneskade, men som mer kan betegnes som et avvik i den artikulatoriske kontrollen.^{[trenger referanse]} Og selvfølgelig skilles afasi fra stemmevansker som er en stemmemessig dysfunksjon som primært sitter i strupens (larynx) muskulatur, brusker, svingende masse (Rheinkes skikt, Cornus elasticus), eller nervus vagus recurrens som enerverer strupens muskler (med unntak av lengdespenner, dvs. m. cricothyreoideus).

Hvert år får ca. 16 000 nordmenn hjerneslag, og 25-30% av disse får afasi.^[1]

Den hyppigste årsaken til afasi er hjerneslag (ischemisk eller hemorrhagia). Traumatiske hjerneskader er den nest hyppigste årsaken. Andre, mer sjeldne årsaker er blant annet multippel sklerose, hjernebetennelser, hjernesvulst, ev. postoperative tilstander, samt kroniske hjernesykdommer som Alzheimers sykdom.^{[trenger referanse]} Ved Parkinsons sykdom kan det også forekomme stemme- og talevansker (dysartri), men sjelden afatiske symptomer.

Den egentlige årsaken til afasi er at det mentale leksikon i hjernen blir kompromittert ved at språklagrene (dvs. spesielle nevrongrupper) blir utslettet ved celledød, eller at forbindelsen mellom disse brytes. Ofte er det Arteria media cerebri sitt forsyningsområde som rammes ved at perfusjonen av blod på et eller annet vis hindres.

Celledød skjer for eksempel ved at nevronene utsettes for oksygenmangel og osmose. Aktivering av genetisk programmert celledød (apoptopsis) er også påvist ved ischemiske slag. Når en cellegruppe dør, fylles hulrommet med væske, og man kan enkelt lokalisere lesjonen ved Computertomografi (CT) eller Magnettomografi (MRI). Mye tyder på at perfusjonsvekta MRI er bedre egnet her enn diffusjonsvekta MRI med tanke på å vurdere rehabiliteringspotensialet og den resterende prosesseringskapasiteten.^{[trenger referanse]}

Hjernens språksentre sitter i venstre hemisfære hos 94% av befolkningen. Av den grunn er det venstrehemisfæriske lesjoner som oftest fører til afasi. Men en mindre prosentandel av befolkningen har omvendt lateralisering.

Det er ikke bare lateraliseringen som er avgjørende, – også lokaliseringen innenfor venstre hemisfære har avgjørende betydning for afasitype og grad kompromittering.^{[trenger referanse]}

Mennesker med afasi, afatikere, kan ha vansker med språkforståelsen og med språkproduksjonen, også kalt for impressive hhv. ekspressive språkvansker. Andre kognitive funksjoner som hukommelse, romlig orienteringsevne, abstrakt tenkning, matematiske evner mm. kan være normale hos afatikere, men oftest ledsages afasi av flere kognitive dysfunksjoner. ^{[trenger referanse]}

En generell regel er at personens evne til symbolbehandling ofte blir kompromittert.^{[trenger referanse]}

Det er viktig å undersøke pasientens kognitive funksjon på ulike måter for å kunne tilby best mulig behandlingsregime.

• Afasitest, for eksempel Norsk Grunntest for Afasi (NGA) eller PALPA (Psykolingvistisk kartlegging av språkprosessering hos afasirammede)
• Dikotisk lyttetest.
• MRI.

Afasitesten NGA vil gi svar på hvilke afasitype(-r) logopeden bør basere rehabiliteringstiltaket på. Retesting er dessuten et viktig ledd i evalueringen av progresjonen.

Dikotisk lytting (DL) vil kunne avgjøre >90% sikkert lateralitetsdominans for gjenværende språkkomptanse. Retesting vil kunne indikere om ipsi- eller kontralateralt nevronale substrat ligger til grunn for rehabiliteringen. I tillegg er DL en god test på pasientens "Cocktailparty-effekt", det vil si pasientens evne til å samtale og konsentrere seg om en samtalepartner i et miljø der det parallelt pågar andre samtaler.^{[trenger referanse]}

MRI gir særdeles viktig tilleggsinformasjon om pasientens kognitive funksjon, særlig hvis pasienten ikke er testbar på annen måte. Den klassiske MRI-rapport tar spesifikt høyde for viktige medisinske relasjoner i hjernen (nevrologiske og hemodynamiske). For pasienter som må inn i et rehabiliteringsregime er det viktig at røntgenlegen spesifiserer hvilke sanse- og språksentre som er implisert i lesjonen, da disse opplysningene er særdeles viktig for fagpersoner som skal sette opp et tilpasset behandlingsregime. Viktige sentra i denne sammenheng er f.eks. Heschl's gyrus, Planum Temporale, Wernickes senter, area striata, gyrus angularis, insula, Brocas senter.

Afasi deles i afasityper primært etter symptombildet, aldri etter skadens lokalisasjon. Den mest brukte testen i Norge for slik inndeling er Norsk Grunntest for Afasi (NGA) (Reinvang og Engvik). Inndeling basert på funksjontester synes likevel i stor grad samvariere med lesjonens lokalisasjon. For eksempel vil en skade i Wernickes senter oftest funksjonelt bli klassifisert som Wernickes afasi, men der finnes unntak.

Brocas senter ligger lokalisert i venstre frontallapp, i gyrus frontalis inferior, like fremfor det projektive motoriske området som enerverer taleorganer. I Brodmanns hjernekart kalles området BA44 og BA45. Brocas senter sin primære oppgave er å innkode en idéativ kommunikativ plan til fonetiske elementer og overføre disse til de projektive taleområdet, samt å innkode og avkode grammatiske trekk ved (egne og andres) ytringer. Nyere forskning har avslørt at BA45 også inneholder nevron med avgjørende betydning for imitasjon; mirrornevron. Muligens spiller de også en viktig rolle for språkrefleksen.

Wernickes senter ligger i venstre hemisfære i Planum Temporale (like bak Heschl's gyrus som er det primære auditive senter). Det er ikke full enighet om yttergrensene for Wernickes senter, men ofte blir området definert som Brodmann 42 (BA42) og postérior del av BA22. Wernickes senter sin primære oppgave er å omkode hørte fonetiske realisasjoner til meningsskillende fonologiske enheter (gjenkjenne distinktive trekk).

Det finnes mange ulike systematiske inndelinger av afasi (fra forskjellige skoler og tradisjoner), og terminologien skiller seg mye fra hverandre. De mest vanlige typene er:^{[trenger referanse]}

• Wernickes afasi
• Brocas afasi
• Konduksjonsafasi
• Semantisk amnestisk afasi (anomisk afasi)
• Global afasi

Afasisymptomer som for eksempel alexi, agrafi, parafasi, neologisme, osv. må ikke betegnes som afasi, men symptomer på afasi.^{[trenger referanse]}

Tilbudet for afatikere faller i Norge under opplæringsloven. Behandling og rehabilitering av afatikere skjer som behandling av grunnsykdommen, delvis som medikamentell behandling og som språkterapi, det sistnevnte i all hovedsak ved logopeder.

Språkbehandlingen er tilpasset problemstillingen, det vil si at ulike afasityper krever ulik stimulering eller rehabiliteringsopplegg for å gjenvinne den tapte kompetanse.^{[trenger referanse]}

Gjenvinning av språkkompetanse avhenger av mange faktorer. Mange studier indikerer tydelig at hjernens funksjonskart er i kontinuerlig endring.^{[trenger referanse]} Særlig blir slike endringer fremprovosert av lesjoner, som en naturlig prosess i kroppen for å gjenopprette equilibrium. Dette betyr at en prosess kan overflyttes til et nevronalt nabosubstrat. Mange fMRI-studier tyder på at remappingen i forbindelse med språkskader skjer innenfor venstre hemisfære (ipsilateralt) så lenge der er finnes et nevronalt substrat å bygge på der, fortrinnsvis et tilgrensende område.^{[trenger referanse]} Hvis lesjonen er så stor at dette ikke er mulig, flyttes en normalt venstrehemisfærisk prosess (for eksempel fonologisk prosessering) over til et høyrehemisfærisk substrat (kontralateralt), fortrinnsvis i et homologt område (speilvendt).

Rehabilitering basert på ipsilateralt substrat er vanligvis mindre tidkrevende enn basert på et kontralateralt substrat, fordi det ipsilaterale substratet allerede inneholder en grad prosesseringskompetanse.^{[trenger referanse]} Relativt få, om noen i det hele tatt, oppnår full rehabilitering etter en afasi som i utgangspunktet testes til lavere enn 50 prosentiler etter NGA. Men de fleste bedrer sin språklige funksjonsevne dramatisk i positiv retning hvis de kommer inn under et logopedisk behandlingstiltak.^{[trenger referanse]}

• Apraksi
• Språkforstyrrelser
  • Dysfasi
  • Taleapraksi

• Taleforstyrrelser
  • Dysartri
  • Dysphemi (Stamming)

• Stemmevansker
  • Dysfoni

• Wernickes område
• Brocas område

• Afasiforbundet i Norge^{[død lenke]}
• Statped
• Sunnaas Sykehus HF
• Norsk logopedlag