Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

En adresse betyr i utgangspunktet det samme i IT- og telekomverdenen som i dagligspråket: den angir hvor noe befinner seg. Innen IT og telekommunikasjon skiller man mellom fysiske og logiske adresser.

Fysiske adresser angir hvor noe rent fysisk/geografisk befinner seg. I dagligtalen brukes begrepet bare om litt større avstander, man ville for eksempel ikke si at ”hylle nr 3 ovenfra, bok nr 7 fra venstre” er adressen til en bestemt bok i bokhylla. Men innen IT og telekom er det nettopp innen fysisk små områder man trenger adresser. Man trenger for eksempel å angi hvor noe er lagret i et dataminne, eller identifisere en bestemt inngangs-/utgangsport i en datamaskin.

I dagliglivet angis gjerne adresser som en kombinasjon av veinavn, tall og stedsnavn. Innen IT og telekom er en fysisk adresse i praksis en nummerert posisjon. Den kan derfor angis med kun ett tall, posisjonsnummeret. Dette er en meget presis, kortfattet og effektiv måte å uttrykke seg på, bare man har klart definert hvordan man har nummerert. I bokhylleeksemplet over kunne man for eksempel angitt bokas adresse som 0307, hvis man først hadde definert at de to første sifrene sto for hyllenummeret regnet ovenfra, og de to neste sifrene var posisjonsnummeret regnet fra venstre. Slike adressesystemer er lite leservennlige for mennesker, men godt tilpasset datamaskiner og derfor velegnet innen IT og telekommunikasjon. (En lignende måte å definere adresser på brukes likevel faktisk for leiligheter i boligblokker.)

Fysiske adresser innen IT og telekommunikasjon omtales gjerne på heksadesimal form. Dette er en enkel, mer leservennlig konvertering av formen adressene har inni eller mellom datamaskiner, binær form.

Logiske adresser brukes også til å identifisere og finne frem til en adressat, men de må oversettes til fysiske adresser for å kunne angi detaljert fysisk plassering.

Et telefonnummer er et eksempel på en logisk adresse. Det brukes til å identifisere en abonnent utenfor telenettet, og når en telefonsentral omtaler abonnenten overfor andre deler av telenettet. Internt i tilknytningssentralen trenger man i tillegg å vite hvor denne abonnenten er fysisk tilknyttet. I en fasttelefonsentral har man derfor en tabell med oversikt over hvilken port i sentralen (fysisk adresse) det enkelte telefonnummer (logisk adresse) er koblet til. Man sier at slike tabeller oversetter mellom logiske og fysiske adresser.

En IP-adresse er et annet eksempel på en logisk adresse.

En kombinasjon av fysiske og logiske adresser gjør IT- og telesystemer enklere og mer fleksible å administrere. Hvis for eksempel en telefonabonnent flytter innen sentralens geografiske område, endrer man bare i tabellen over fysisk-logisk adresse. Abonnenten trenger ikke kables om eller bytte telefonnummer.

I praksis administreres fasttelefonnummer via nummerplanen på en slik måte at de kan gi inntrykk av å være fysiske adresser, ikke logiske adresser. For eksempel tilhører telefonnummer som starter med 22 stort sett fasttelefonabonnenter i Oslo-området. Dette har historiske, teknologiske årsaker.