Avledete fellestrekk for Adephaga er at underkjevens (maxillens) ytterste del (galea) er toleddet. Også larvenes kjever er tilpasset en røverisk livsstil (predator). Hoftene (coxae) til bakbeina er ubevegelige, forstørret, vokst sammen med det første abdomensegmentet og når helt til det tredje. I bakkroppen forekommer kjertler som produserer en forsvarsvæske. Antennene er nesten alltid mer eller mindre trådformede, unntatt hos noen av de spesialiserte løpebillene i gruppen Paussinae.
Av andre (opprinnelige) egenskaper kan nevnes at antennen er elleve-leddet og føttene (tarsi) femleddet.
I størrelse varierer de fra mindre enn 1 millimeter til opp mot 10 centimeter lange.
Levevis
Gruppen løpebiller lever på land, de fleste av de andre familiene finnes helst i ferskvann. De aller fleste artene er rovdyr, men noen undergrupper av løpebiller lever mest av frø. Disse artene lever mest på bakken, eller i ferskvann, men det finnes også enkelte grupper av løpebiller som lever oppe i trekronene eller under barken på døde trær. Tallrike arter har tilpasset seg å leve i huler, disse har gjerne blek farge, reduserte eller helt manglende fasettøyne, lange antenner og bein, og lange sansehår spredt utover kroppen.
Systematisk inndeling med norske delgrupper
Tradisjonelt har man delt inn Adephaga i to grupper, de terrestriske («Geadephaga», hovedsakelig løpebiller) og de akvatiske, dvs. vannlevende, artene («Hydradephaga» med blant annet vannkalver og virvlere).
Det har imidlertid så langt ikke lyktes helt å avklare om disse to gruppene virkelig er naturlige, eller om det akvatiske leveviset har oppstått flere ganger uavhengig innen Adephaga.
Systematikken har med bare de norske delgruppene og følger Ødegaard, 2004.[2]
