Hun var datter av brigadelege Thomas Steenberg (1867–) fra Horten og Fanny Steenberg (1871–1937) fra Hamar.[4]
Werring begynte med tennis som tolvåring,[5] og representerte Oslo Tennisklub. Hun begynte for alvor etter å ha giftet seg som 19-åring,[6] og var en av de fem A'er på slutten av 1920-tallet. De andre var Agnes Petersen, Asta Voss, Agga Selmer-Anderssen og Annie Bergh.[7]
I og med sine internasjonale seiere i svenske Båstad (de facto nordisk mesterskap) på midten av 1930-tallet var hun også regnet som nordens likeste. Hun ble i 1935 med i den første norske trupp til Wimbledon (tennis). Fire år efter fikk hun Norges Tennisforbund sitt gullmerke, og i 1940 ble hun æresmedlem i Oslo Tennisklub. Flere av hennes siste mesterskap fikk hun rundt 1950 i par med Laila Schou Nilsen (1919–98) som i 1939 hadde slått Ada og tatt over tronen.[8]
Ada var gift med Eivind Werring (1884–46)[1][9] av Werring (slekt). Etter mannens død i 1946 fortsatte hun firmaet (papireksport) til omkring 1960, før hun jobbet i Statsarkivet til 1972.[10]
Senere spilte hun mye bridge på Madserud.[11] Hun var bosatt i Munkedamsveien 82 fra 1920, murgården ble revet året efter hennes død i 1985.[12]
^At hun var gift Werring og hadde Steenberg som fødenavn er hentet fra en dødsannonse for broren, stud.med. Georg Steenberg i Aftenposten den 13. april 1923. Mannens dødsdato 3. januar 1946 ifølge dødsannonse i Aftenposten den 7. januar 1946.
^Tennis og støvete bøker er hennes hobby i Aftenposten den 1. desember 1972.