Filmen ble kontroversiell da den ble utgitt ettersom den inneholdt en nakenscene med Kellerman. Dette var første gang en filmstjerne hadde vist seg helt naken på film. Scenen finner sted i en foss, og mesteparten av kroppen hennes er dekket av det lange håret hennes.[2]
Det eksisterer ingen kjente kopier av filmen i dag, og den regnes derfor som å ha gått tapt.[3][4]
En ond heks (Ricca Allen) tilbyr en sultan (Hal De Forrest) å vekke sønnen hans til live igjen, dersom sultanen hjelper henne med å knuse den mystiske skjønnheten Anitia (Annette Kellerman). Sultanen aksepterer tilbudet og sønnen hans, prins Omar (William E. Shay), blir vekket til live. I mellomtiden planlegger en arabisk sjeik (Edward Boring) å ta over kongedømmet til sultanen og sørger for at datteren hans Zarrah (Violet Horner) får plass i sultanens harem. Anitia blir bortført og havner også i sultanens harem. Hun flykter, men blir fanget. Like før Anitia skal bli henrettet, blir hun reddet av prins Omar. Hun flykter til Gnomeland. Like etter dreper Zarrah sultanen og prøver å styrte Omar. Anitia elsker Omar og reiser sammen med gnomene for å kjempe mot Zarrah. Omar dreper Anitia ved et uhell, men blir selv drept av Zarrah. Sjelene til Anitia og Omar blir gjenforent.
Herbert Brenon både regisserte og skrev manuset til A Daughter of the Gods. Han lot seg mest sannsynlig inspirere av David Belasco og John Luther Longs teaterstykke The Darling of the Gods, som hadde premiere på Broadway i 1902, med Blanche Bates, Robert T. Haines og en ung George Arliss i sentrale roller. Teaterstykket har en lignende handling, der det gis en belønning for å redde et barn, samt et stort skuespillerensemble. Handlingen i teaterstykket foregår imidlertid i det føydale Japan, mens handlingen i filmen har bakteppe i et undersjøisk rike, ikke ulikt Atlantis. Brenon gjør aspekter av teaterstykket filmatiske (undervannsscenene, Kellermans nakenhet etc.) i et åpenbart forsøk på å unngå plagiat av Belascos teaterstykke og dermed et søksmål.[5][6][7]
A Daughter of the Gods er kreditert som den første amerikanske filmen som kostet én million dollar å produsere. Studiosjefen William Fox var så irritert over produksjonskostnaden at han fjernet Brenons navn fra filmen. Brenon saksøkte imidlertid for å få navnet sitt kreditert på filmen og vant.[8]
Robert Hood Bowers komponerte originalmusikken til filmen, som ble spilt av et orkester under hver visning. Dette ble ansett som den mest minneverdige filmmusikken frem til da.[9]
